AV TERJE I. OLSSON

Regjeringen la fram et forslag til økte trygdesatser i november, som verken opposisjonen eller fagbevegelsen kunne godta. Forslaget gikk igjennom i Forbundsdagen, men saken måtte også godkjennes i Forbundsrådet, der regjeringen ikke lenger har flertall. Da saken kom opp fredag, etter sju uker forhandlinger mellom den konservative koalisjonsregjeringen og sosialdemokratene, brøt det hele sammen. Forbundsrådet støttet i stedet et forslag fra tre delstats-statsministre om å starte forhandlingene på nytt fra null.

Starter fra null i ettermiddag

I ettermiddag møtes de tre i Berlin for å legge slagplanen videre, og de starter regelrett fra null og «uten tabuer», som det heter. Tyske aviser skriver idag at håpet er å finne en rask løsning, helst i løpet av neste uke. Delstats-statsministrene tar ikke sikte på å finne en endelig, detaljert løsning, men det snakkes om å finne en «korridor» som regjeringen så kan fylle ut med nødvendige detaljer.

I tysk fagbevegelse er uroen og irritasjonen etter hvert betydelig. Lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB, Michael Sommer, har hele tiden kritisert regjeringens forslag til økte Hartz IV-satser og støttet det sosialdemokratiske SPDs utspill. For DGB er det spesielt viktig at SPD ikke bare har krevd en høyere Hartz IV-sats i euro og cent, men de har koblet dette til kravet om innføring av lovfestet minstelønn samt en lovbestemmelse om at innleid arbeidskraft skal ha samme betaling som fastansatte fra dag en.

Lavtlønte et kjempeproblem

For tysk LO er lavtlønte et kjempeproblem. Mange tyske arbeidsgivere betaler lønninger som ligger langt under det som er vanlig i land som Tyskland ellers kan sammenlike seg med. Den tyske stat understøtter aktivt dette systemet ved at over en million arbeidstakere i fullt arbeid tjener så dårlig at de er berettiget til og får sosialhjelp i tillegg til lønnen. Dette systemet vil tysk LO ha slutt på, og det er en av hovedsakene når DGB torsdag i neste uke drar i gang en landsomfattende aksjon for lovfestet minstelønn og mot fattigdom i Tyskland.

LES OGSÅ: Storoffensiv for minstelønn i Tyskland

Det er nå ett år siden den tyske forfatningsdomstolen erklærte beregningen av arbeidsløshetsstøtten, de såkalte Hartz IV-satsene, for grunnlovsstridige, noe som skapte store forventninger blant de arbeidsledige. I Tyskland mottar i dag over 6,5 millioner mennesker støtte over Hartz IV, derav en million langtidsledige og 1,7 millioner barn og ungdom opp til 15 år.

Regjeringens forslag i høst til økte Hartz IV-satser innebar en økning med fem euro, fra 359 til 364 euro i måneden. I tillegg gis det tilleggsytelser som bostøtte o.a. Ved siden av økt månedssats ville regjeringen innføre en egen «utdanningspakke» for barn og ungdom, og foreslo 25 euro per måned til ulike sports- og andre tiltak etter skoletid.

SPD vil ha 6 euro ekstra

Både SPD, miljøpartiet De Grønne og venstresosialistene Die Linke avviste regjeringens forslag. SPD toppet regjeringens pengeforslag med seks euro ekstra, noe som tross alt på landsbasiskoster rundt 60 milliarder euro. Hittil har regjeringspartiene helt resolutt avvist en hver tanke om å øke månedssatsen utover regjeringens forslag.

Tyske medier hevder imidlertid at det innad i regjeringen skal være ulike meninger om å innføre en lovfestet minstelønnsgaranti. Kristeligdemokratene CDU og deres bayerske søsterparti CSU skal være for å innføre minstelønnordning, men koalisjonspartneren, det fridemokratiske FDP, har gått fullstendig i lås.

Nå håper man på en løsning i løpet av neste uke. I mellomtiden går tiden og de arbeidsløse må vente og vente på pengene sine.