Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 23. september skriver Solveig Osborg Ose og Karin Dyrstad at dårlige holdninger ikke er årsaken til sykefraværet.

Artikkelen konkluderes slik: «Det viktigste den nye arbeidsministeren kan gjøre er å få oss ut av blindgaten: troen på at det er individuelle forhold og feil holdninger som skaper sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette utgjør en liten andel av sykefraværet.»

De to er forskere ved Sintef og har vært medforfattere på to store rapporter om IA-avtalen, bestilt av regjeringen, og er to av Norges fremste forskere på sykefravær.

I en studie, «Sosiale årsaker til sykefravær», ledet av professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer, kommer de fram til samme konklusjon. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stockholm, Karolinska institutet, Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. Forskerne har sammenlignet sykefraværet i Norge og Sverige. Sverige har én karensdag. Der får man ingen sykelønn for den første dagen man er syk, for så å få 80 prosent av lønnen betalt av arbeidsgiver i 13 dager. Deretter tar den svenske staten regningen for sykefraværet. Norge har full lønn under sykdom.

– Vi finner ingen effekt av karensdag og reduserte ytelser – med unntak av at en del personer får dårligere råd, konkluderer Rønning til Dagens Næringsliv i går.

Dette er i og for seg ikke ny viten, men det er nyttig nok en gang å få slått i hjel myter om arbeidslivet. Undersøkelsene viser at norske arbeidstakere ønsker å jobbe, at den rause norske sykelønnsordningen i liten grad blir misbrukt.

Økonomer i OECD og Verdensbanken har vanskelig for å skjønne dette. Hver gang de uttaler seg om norsk økonomi peker de på at en bør gjøre noe med den norske sykelønnsordningen. Men sykelønnsordningen er en del av den norske modellen.

Tillit til å kunne bestemme over sin egen hverdag, om en er frisk nok til å gå på jobben eller være hjemme, gir folk en egen stolthet og et eget eierskap til jobben. En går ikke på jobben fordi noen tvinger en til det, en går på jobben fordi en har gjort en avtale om å utføre et stykke arbeid.

Dette er den norske modellen på mikronivå, men som gjør at Norge er i stand til å forbedre konkurranseevnen.

Av partiene som nå sonderer om en ny regjering er det bare Venstre som vil kutte i sykelønnsordningen. I sitt svar til LO i forbindelse med valget skriver de at «Venstre vil utrede en modell som vil kunne innebære redusert kompensasjon ved korttidssykefravær (inntil 12 mnd) og økt kompensasjon ved langtidssykefravær og varig uførhet.»

Dette er nok til at LO burde kreve at Venstre holdes utenfor kontoret i arbeidsdepartementet.

Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 23. september skriver Solveig Osborg Ose og Karin Dyrstad at dårlige holdninger ikke er årsaken til sykefraværet.

Artikkelen konkluderes slik: «Det viktigste den nye arbeidsministeren kan gjøre er å få oss ut av blindgaten: troen på at det er individuelle forhold og feil holdninger som skaper sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette utgjør en liten andel av sykefraværet.»

De to er forskere ved Sintef og har vært medforfattere på to store rapporter om IA-avtalen, bestilt av regjeringen, og er to av Norges fremste forskere på sykefravær.

I en studie, «Sosiale årsaker til sykefravær», ledet av professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer, kommer de fram til samme konklusjon. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stockholm, Karolinska institutet, Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning. Forskerne har sammenlignet sykefraværet i Norge og Sverige. Sverige har én karensdag. Der får man ingen sykelønn for den første dagen man er syk, for så å få 80 prosent av lønnen betalt av arbeidsgiver i 13 dager. Deretter tar den svenske staten regningen for sykefraværet. Norge har full lønn under sykdom.

– Vi finner ingen effekt av karensdag og reduserte ytelser – med unntak av at en del personer får dårligere råd, konkluderer Rønning til Dagens Næringsliv i går.

Dette er i og for seg ikke ny viten, men det er nyttig nok en gang å få slått i hjel myter om arbeidslivet. Undersøkelsene viser at norske arbeidstakere ønsker å jobbe, at den rause norske sykelønnsordningen i liten grad blir misbrukt.

Økonomer i OECD og Verdensbanken har vanskelig for å skjønne dette. Hver gang de uttaler seg om norsk økonomi peker de på at en bør gjøre noe med den norske sykelønnsordningen. Men sykelønnsordningen er en del av den norske modellen.

Tillit til å kunne bestemme over sin egen hverdag, om en er frisk nok til å gå på jobben eller være hjemme, gir folk en egen stolthet og et eget eierskap til jobben. En går ikke på jobben fordi noen tvinger en til det, en går på jobben fordi en har gjort en avtale om å utføre et stykke arbeid.

Dette er den norske modellen på mikronivå, men som gjør at Norge er i stand til å forbedre konkurranseevnen.

Av partiene som nå sonderer om en ny regjering er det bare Venstre som vil kutte i sykelønnsordningen. I sitt svar til LO i forbindelse med valget skriver de at «Venstre vil utrede en modell som vil kunne innebære redusert kompensasjon ved korttidssykefravær (inntil 12 mnd) og økt kompensasjon ved langtidssykefravær og varig uførhet.»

Dette er nok til at LO burde kreve at Venstre holdes utenfor kontoret i arbeidsdepartementet.