Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Tidligere har Fremskrittspartiet vært det eneste partiet som har gått inn for dette. Nå vil det største fylkeslaget i Høyre ha dette inn også i Høyres program.

Fylkesleder Michael Tetzschner sier til Klassekampen at hensikten med forslaget er å bekjempe sosial dumping.

– Arbeidsinnvandring fra EU og EØS-området har mange steder ført til uakseptabelt lave lønninger. På sikt vil det ha en voldsom rivningseffekt også på det organiserte norske arbeidsmarkedet, sier Tetzchner.

Han får imidlertid motbør fra partiets arbeids- og sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen, som frykter minstelønn vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

– Jeg er veldig skeptisk. I verste fall blir minstelønnen i praksis en makslønn, og arbeidsgiverne får nok et godt argument i kampen mot lønnsøkning, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Høyre frir til offentlig ansatte

Vanlig i Europa

Arbeidsgiverforeningene HSH og NHO har begge tatt til orde for at Norge bør vurdere en ordning med lovfestet minstelønn, slik i alt 27 EU-land har. I fagbevegelsen er imidlertid motstanden sterk.

– Lovfestet minstelønn er et virkemiddel som ingen faglig organisasjon i Norge vil ta i bruk, fastslo LO-nestleder Tor-Arne Solbakken overfor LO-Aktuelt så sent som i mars i år.

Frykter flere lavlønte

Også Fellesforbundet, som har stått sentralt i kampen mot sosial dumping, og YS avviste den gangen NHO-direktør John G. Bernanders utspill . Motforestillingene i fagbevegelsen går særlig på at lønn er noe partene i arbeidslivet – og ikke politikerne – bør ha ansvaret for, og frykt for at en lovfestet minstelønn i praksis bare vil skape enda flere lavlønte – slik Høyres Torbjørn Røe Isaksen hevder.

Fersk statistikk fra EUs statistikkbyrå, Eurostat, viser at i 20 av de 27 EU-landene som har lovfestet minstelønn ligger denne på om lag halvparten av gjennomsnittslønna.

Allmenngjøring i stedet for lovfesting

Også da EU ble utvidet med en rekke østeuropeiske land i 2004 ble spørsmålet om lovfestet minstelønn diskutert. Den gangen ble konklusjonen at man i stedet vedtok loven om allmenngjøring av tariffavtaler. Denne loven gir mulighet for å gjøre de tariffbestemte minstelønningene allmenngyldige i en bransje eller et område – dersom det kan dokumenteres at utenlandske arbeidstakere utsettes for lønnsdumping.