Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Engelske arbeidstakere har ikke fått økt kjøpekraft siden 2005. Ikke siden 1920-tallet har «folk flest» i England opplevd en så lang periode uten vekst i reallønna.

Samtidig fortsetter lønnsfesten på toppen. I dag kom nye tall som viser at de 100 best betalte topplederne i Storbritannia økte sine utbetalinger med 32 prosent i 2010. Det har skapt misnøye i britisk fagbevegelse. Nå er medianlønna for de 100 øverste topplederne 3,5 millioner pund – om lag 31 milloner kroner, skriver Financial Times.

120 ganger mer

De nye tallene for britiske lederlønninger viser at gjennomsnittlønna blant de 100 best betalte topplederne i fjor var 120 ganger høyere enn lønna til gjennomsnittsarbeideren i de samme selskapene.

Det er en kraftig økning på 13 år. I 1998 tjente direktørene «bare» 45 ganger mer enn arbeiderne.

Generalsekretær Brendan Barber i britiske LO sier til avisa at lederlønningene «har liten sammenheng med de økonomiske realitetene».

Og vinneren er…

Fjorårets lønnsvinner var Michael Spencer i Icap, et selskap som driver med kjøp og salg av finansielle instrumenter. Dette kan være sikring av lån, finansielle veddemål knyttet til prisutvikling på en vare og en rekke andre tilsvarende produkter. Spencer mottok i fjor 23,7 millioner pund, om lag 212 millioner norske kroner, for jobben som toppsjef i Icap.

Topplederne fikk bare to prosent lønnsvekst i fjor, men de økte utbetalingene skyldes en vekst på 70 prosent i bonuser og aksjeprogrammer.

Mens lederlønningene steg 32 prosent i fjor, steg børsindeksen bare ni prosent i samme periode.

Kortsiktig gevinst

De nye tallene er hentet fra en undersøkelse utført av konsulentselskapet MM&K, samt Manifest, et selskap som blant annet jobber for økt innsyn i lederlønninger.

I undersøkelsen finner de at flere selskaper i økende grad gir topplederne utbetalinger basert på resultater for hvert enkelt år, på bekostning av langsiktige resultater. I denne sammenheng regnes «langsiktig» som en treårsperiode.

I studien konkluderes det med at denne kortsiktigheten er den samme som skapte så store problemer i banksektoren.