Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Vold er et omfattende problem, som fører til mistrivsel, fysiske og psykiske plager og sykefravær. Det viser Fafo-rapporten «Vold og trusler om vold i offentlig sektor», som presenteres i dag.

Ekstremt utsatt

60 prosent av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner har blitt utsatt for vold eller trusler om vold fra brukere av tjenestene.

Når spørsmålet avgrenses til de siste 12 månedene, er tallet noe lavere, men likevel på hele 54 prosent.

Dette er en høyere forekomst av vold enn forskerne fant i en tilsvarende undersøkelse i 1996. Forsker Jørgen Svalund understreker imidlertid at den forrige undersøkelsen ble foretatt blant alle FOs medlemmer, mens denne er begrenset til ansatte i disse utvalgte tjenestene. 2000 medlemmer i FO og Fagforbundet har deltatt i undersøkelsen.

I følge Statistisk sentralbyrå er om lag fem prosent av oss utsatt for vold på jobben. Tilsvarende tall for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere generelt er 40 prosent. Det gjør dem desidert mest voldsutsatt i norsk arbeidsliv.

Menn mest utsatt

Menn er noe mer utsatt enn kvinner, og vold og/eller trusler om vold forekommer hyppigere på institusjoner enn i hjemmebaserte tjenester og dagtilbud.

Mer enn 20 prosent forteller at de opplever vold eller trusler om vold flere ganger i uken. Trusler om vold handler ofte om forhold utenfor jobben, som at familien skal skades eller at den ansatte selv skal utsettes for vold på fritiden.

Mange av dem som ikke selv har opplevd vold eller trusler om vold, er indirekte berørt gjennom kollegers erfaringer. Bare 23 prosent har ingen berøring med voldsproblematikk.

Mistrivsel og redsel

Volden varierer. Det gjør også konsekvensene, fra ingen konsekvenser utover selve episoden til sykefravær. Åtte prosent har vært sykemeldt, mens langt flere melder om fysiske og/eller psykiske plager i kjølvannet av vold eller trusler om vold.

Nesten tre av ti voldsutsatte mistrives på jobben på grunn av det som har hendt. 13 prosent ønsker å slutte i jobben.

13 prosent av de som jobber på arbeidsplasser der vold har forekommet den siste måneden, sier de er føler seg nedfor på grunn av dette en eller flere ganger i måneden.

22 prosent oppgir at de er redde for vold ukentlig eller oftere. Jo yngre arbeidstakerne er, jo større er frykten for å bli utsatt.

Lav bemanning øker risikoen

De ansatte oppgir sykdom, lidelse og utagerende atferd hos tjenestemottakerne som de viktigste årsakene til vold eller trusler om vold på arbeidsplassen. Lav bemanning og mangelfull kompetanse blant personalet trekkes også fram.

Stort arbeidspress, høy turnover, utstrakt bruk av ekstravakter, mangel på klare svar overfor brukerne og mangelfull kompetanse på konflikthåndtering påvirker også risikoen for vold og trusler om vold.

Mangelfull kartlegging

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver ansvar for å vurdere risiko og sette inn forebyggende tiltak. Under 30 prosent oppgir at en slik kartlegging er gjennomført på deres arbeidsplass. Mange vet ikke om det er gjort.

Bare fire av ti sier at det finnes en handlingsplan for å gjøre arbeidsplassen sikrere.

58 prosent av de ansatte har fått opplæring i å forebygge eller takle voldelige personer og truende situasjoner. Tallet er noe høyere, 68 prosent, blant de institusjonsansatte.

Etter volden

Forskerne har også spurt hvordan vold og trusler blir håndtert i etterkant av hendelsene. Til det oppgir 63 prosent at arbeidsplassen har retningslinjer for hva som skal gjøres når noen blir utsatt for vold.

De ansatte er enige om at det er viktig å snakke om det som skjedde, at ledelsen tar den enkeltes opplevelse på alvor, at kollegene viser omsorg og at den som har vært utsatt får opplæring som gjør at hun eller han føler seg tryggere.

Gjør for lite

De fleste, syv av ti, antar at risikoen for vold vil forbli uforandret på deres arbeidsplass.

I følge Arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere «så langt det er mulig beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre».

Denne undersøkelsen tyder derimot på at arbeidsgiverne i liten grad strekker seg så langt de kan for å redusere risikoen for vold, konkluderer Svalund. De nedslående resultatene bør medføre at Arbeidstilsynet og ansattes representanter i større grad stiller krav til arbeidsgiverne, mener han.