Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Siden 2008 har alle som leverer varer og tjenester til offentlig sektor vært nødt til å betale lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtale på området. Dette er en av de viktigste virkemidlene i regjeringas handlingsplan mot sosial dumping. Tanken er at offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel.

Dette er i strid med EØS-avtalen, ifølge ESA, som overvåker EØS-avtalen.

De norske vilkårene er mye bedre enn EUs utstasjoneringsdirektiv, og er derfor ulovlige, ifølge ESA.

EUs utstasjoneringsdirektiv tillater bare minstesatser til de ansatte på et begrenset antall områder.

Norge får nå en siste frist på to måneder til å svekke forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Hvis ikke, vil ESA stevne Norge for Efta-domstolen. Den dømmer i saker som angår EØS-avtalen.

Norge ble i 1994 medlem av EØS, sammen med alle EU-landene, samt Island og Liechtenstein.

Forskriften er i endring

Regjeringa tok allerede i fjor sommer grep for å endre forskriften. Da foreslo regjeringa at offentlig sektor skulle stille krav til færre bransjer, og at disse bransjene skulle få færre krav. LO var kritisk til deler av forslaget. Regjeringa har foreløpig ikke konkludert.

ESA mener norske allmenngjøringsvedtak, som sikrer minstesatsene i tariffen for blant andre bygningsarbeidere og renholdere, er klare og gode, mens forskriften om lønns- og arbeidsvilkår er for uklar.

Les ESAs vedtak her (norsk tekst):

Strid om diett

Magasinett.org har i flere artikler skrevet om baltere som jobber for Peab, og ikke mottar norsk diett. Peab oppdragsgiver Statsbygg krever at de baltiske glassmontørene får diett i tråd med den norske glassoverenskomsten, men Peab har nektet dette.

Peab har vist til at den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlig sektor er under hardt skyts fra ESA, og hevder Statsbygg ikke kan basere seg på denne forskriften.