Terje I Olsson

Det er økonomisk oppsving og synkende arbeidsledighet i Tyskland som politikerne nå begjærlig griper som en foranledning til å bli kvitt tusenvis av statlige stillinger. Frank-Jürgen Weise, sjefen for den tyske arbeidsmarkedsetaten, Bundesagentur für Arbeit (BA), opplyser til avisen Berliner Zeitung at BA skal kvitte seg med 17 000 medarbeidere.

I alt 115 000 medarbeidere jobber på BAs hovedkontor i Nürnberg og 178 lokalkontorer spredt over hele Tyskland.

Den omfattende nedbemanningen av arbeidsformidlingen skal skje i løpet av de neste 4-6 årene. I 2015 regner BA med at man vil ha redusert bemanningen med minst 10 000 ansatte. Da er det regnet med at BA vil avgi 4 200 medarbeidere til kommunene ved kommende årsskifte.

Ingen oppsigelser

BA-sjefen sier til Berliner Zeitung at ingen vil bli oppsagt, men at bemanningsreduksjonen skal tas gjennom naturlig avgang. En forutsetning for nedbemanningen er en fortsatt sterk økonomisk utvikling i Tyskland og at arbeidsledigheten fortsetter å synke.

Ledigheten i Tyskland var på sitt høyeste i 2005 med nær fem millioner registrerte arbeidsledige. Siden har det gått jevnt og trutt nedover, i takt med at Tyskland har kommet vel gjennom finanskrisen og opplever en sterk økonomisk vekst. De siste ledighetstallene for juni viser at arbeidsledigheten er kommet ned i snaue 2,9 millioner eller 6,9 prosent (5,8 prosent i det tidligere Vest-Tyskland og 10,9 i tidligere DDR). Totalt sett er det 255 000 færre ledige nå enn i juni i fjor.

Skjult ledighet

Fra flere hold, ikke minst innen fagbevegelsen, blir det imidlertid hevdet at den offisielle ledighetsstatistikken ikke gjenspeiler den reelle situasjonen på arbeidsmarkedet, og at det finnes en betydelig skjult ledighet.

Samtidig med at tyskerne i 2005 innførte nye kriterier for å telle antall ledige, begynte også ledigheten å gå ned. Både i den tyske landsorganisasjonen DGB og i forbundene gjør det seg derfor gjeldende betydelig skepsis til de månedlige ledighetstallene fra BA.

Mange faller utenfor

For eksempel arbeidstakere som går på ulike former for tiltak eller har såkalt en-euro-jobber, attføring, omskolering eller språkkurs blir ikke regnet med i statistikken selv om de egentlig er arbeidssøkende. Heller ikke førtidspensjonerte, AFP-pensjonerte, personer som mottar overgangstrygd eller jobber ufrivillig deltid, men helst ville hatt full jobb, blir registrert som arbeidssøkende. Arbeidsløse som av en eller annen grunn er fratatt trygdeytelser telles ikke med, heller ikke ungdom som ikke har krav på ledighetstrygd eller arbeidsløse som prøver å holde seg over vannet som selvstendig næringsdrivende, dersom de mottar en eller annen form for stønad.