Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

- Er det like enkelt i Norge, spurte den pensjonerte nederlandske politimannen. Vi var i ferd med å kjøpe hans svenske fritidsbolig. Vi kunne svare bekreftende.

- I Nederland må du ha med egen advokat; det er bunker med papir som må fylles ut, sa han.

I Norge er byråkratiet et konkurransefortrinn. Det er i all hovedsak effektivt, lite, rettferdig og korrupsjonsfritt. Du tjener på det som privatperson, og ikke minst er det positivt hvis du driver en virksomhet. Like fullt har byråkrat langt på veg blitt et skjellsord. Det er i hvert fall negativt ladet. Og i valgkampen brukte Fremskrittspartiet byråkratikortet for alt det var verdt. For de fleste kan hoste opp noen negative eksempler i sin kontakt med offentlige byråkrater. Og vi betrakter byråkrater som uproduktive papirflyttere og regelryttere.

Tilsvarende er det vanskelig å tenke seg et byråkratifritt samfunn. Hvordan ville et slikt anarkistisk samfunn virkelig være? Hvor ingen hadde ansvaret for at dine rettigheter i Nav ble innfridd. Hvor opptak til barnehager og skoler skjedde helt uten styring. Hvor ingen hadde ansvar for at vedtatte regler og lover ble fulgt? Hvor alle ble behandlet forskjellig og rettferdighet ikke eksisterte.

Sannheten er at vi trenger byråkratene. De bidrar til at hjulene i velferdssamfunnet går rundt. Men byråkratiet skal være effektivt og tilpasset de oppgavene de skal forvalte. Derfor er det så positivt at byråkratenes mann, NTL-leder John Leirvaag, ønsker en gjennomgang av byråkratiet velkommen. I dagens Klassekampen lanserer han seks forslag som kan hjelpe den kommende blåblå-regjeringen i sitt arbeid; hvis de vil ta i mot gode råd og glemme idelologiske kjepphester:

- Sats på god ledelse i staten.

- Følg opp innkjøpsrutiner og regelverk

- Begrens skjemaveldet og gi rom til faglighet

- Kutt ut konsulenter og sats på egen kompetanse

- Ansett egne folk i stedet for å outsource virksomhet

- Legg til rette for økt samarbeid mellom etater

Ett av NTL-lederens viktigste poeng er at lite skaper så mye ekstra byråkrati som konkurranseutsetting og outsourcing. Bruk av anbud krever langt flere byråkrater; det er helt nødvendig, samtidig som det burde være unødvendig fordi det kan unngås ved å satse på egne ansatte og egen kompetanse.

Byråkrat er laget av det franske ordet for skrivebord og det greske ordet for herske. Det er med andre ord ingen norsk oppfinnelse. Og Norge er et lite byråkratisk samfunn. Like fullt er det viktig at vi overlater byråkratiet til byråkratene og lar lærere undervise; helsearbeidere jobbe med helse og politifolk skape trygghet. Er det en utvikling som virkelig burde bekymre oss, så er det at papirarbeidet har overtatt hverdagen til alt for mange yrkesutøvere. Det er konsekvensen av politiske vedtak. Så skyt på politikerne, ikke byråkratene.

Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

- Er det like enkelt i Norge, spurte den pensjonerte nederlandske politimannen. Vi var i ferd med å kjøpe hans svenske fritidsbolig. Vi kunne svare bekreftende.

- I Nederland må du ha med egen advokat; det er bunker med papir som må fylles ut, sa han.

I Norge er byråkratiet et konkurransefortrinn. Det er i all hovedsak effektivt, lite, rettferdig og korrupsjonsfritt. Du tjener på det som privatperson, og ikke minst er det positivt hvis du driver en virksomhet. Like fullt har byråkrat langt på veg blitt et skjellsord. Det er i hvert fall negativt ladet. Og i valgkampen brukte Fremskrittspartiet byråkratikortet for alt det var verdt. For de fleste kan hoste opp noen negative eksempler i sin kontakt med offentlige byråkrater. Og vi betrakter byråkrater som uproduktive papirflyttere og regelryttere.

Tilsvarende er det vanskelig å tenke seg et byråkratifritt samfunn. Hvordan ville et slikt anarkistisk samfunn virkelig være? Hvor ingen hadde ansvaret for at dine rettigheter i Nav ble innfridd. Hvor opptak til barnehager og skoler skjedde helt uten styring. Hvor ingen hadde ansvar for at vedtatte regler og lover ble fulgt? Hvor alle ble behandlet forskjellig og rettferdighet ikke eksisterte.

Sannheten er at vi trenger byråkratene. De bidrar til at hjulene i velferdssamfunnet går rundt. Men byråkratiet skal være effektivt og tilpasset de oppgavene de skal forvalte. Derfor er det så positivt at byråkratenes mann, NTL-leder John Leirvaag, ønsker en gjennomgang av byråkratiet velkommen. I dagens Klassekampen lanserer han seks forslag som kan hjelpe den kommende blåblå-regjeringen i sitt arbeid; hvis de vil ta i mot gode råd og glemme idelologiske kjepphester:

- Sats på god ledelse i staten.

- Følg opp innkjøpsrutiner og regelverk

- Begrens skjemaveldet og gi rom til faglighet

- Kutt ut konsulenter og sats på egen kompetanse

- Ansett egne folk i stedet for å outsource virksomhet

- Legg til rette for økt samarbeid mellom etater

Ett av NTL-lederens viktigste poeng er at lite skaper så mye ekstra byråkrati som konkurranseutsetting og outsourcing. Bruk av anbud krever langt flere byråkrater; det er helt nødvendig, samtidig som det burde være unødvendig fordi det kan unngås ved å satse på egne ansatte og egen kompetanse.

Byråkrat er laget av det franske ordet for skrivebord og det greske ordet for herske. Det er med andre ord ingen norsk oppfinnelse. Og Norge er et lite byråkratisk samfunn. Like fullt er det viktig at vi overlater byråkratiet til byråkratene og lar lærere undervise; helsearbeidere jobbe med helse og politifolk skape trygghet. Er det en utvikling som virkelig burde bekymre oss, så er det at papirarbeidet har overtatt hverdagen til alt for mange yrkesutøvere. Det er konsekvensen av politiske vedtak. Så skyt på politikerne, ikke byråkratene.