Knut Arne Sanden

Når den norske modellen ikke finner fram til enighet mellom en eller flere av partene i arbeidslivet, så ender tvisten i domstolen, rimelig nok i en rettstat som Norge.

I denne saken er det ni offshoreverft med støtte av arbeidsgiverforeningen Norsk Industri og med bakgrunnskoring fra NHO som mener at Allmenngjøringsnemnda er ute på ville veger. Den har nemlig forlangt at både 37,5 timers arbeidsuke, tillegg for overnatting utenfor heimen og dekning av reise, kost og losji og minstelønn skal allmenngjøres.

Det vil se at rettighetene ovenfor gjelder for alle enten de er organisert eller ikke, norske eller utenlandske arbeidstakere. Dette er hjemlet i Verkstedsoverenskomsten og ble allmenngjort for en del verft i Norge i 2009. Det likte verftene dårlig. Først gikk saken til Oslo tingrett som ga Allmenngjøringsnemnda ved den norske stat fullt medhold. Arbeidsgiverne anket saken til lagretten som fant det for godt å spørre Efta-domstolen i Luxembourg om råd, og i særlig grad om denne avgjørelsen var i samsvar med EØS-avtalen og i første rekke direktivet om utsending av arbeidstakere nr 96/71/EF.

Onsdag 12. oktober ble retten satt for en muntlig eller oral høring siden språket er engelsk. Efta-domstolen hadde for anledningen leid seg inn i et tidligere munkekloster som ligger nede i en kløft kalt «Die Grundt» - eller avgrunnen med andre ord. Om det ligger noen underliggende symbolikk i stedsvalget vites ikke, men de fleste aktørene opptrådte ikke i munkekutter, men i svarte dommerkapper.

Tonen er høytidelig og går på engelsk som mestres med ulik grad av suffisanse. Det er tydelig hørbart at engelsken ikke er det daglige arbeidsspråket og uttalen avslører fort om morsmålet er norsk, dansk eller svensk. Dommerne omtales som «My Lord(s)» eller «Lordship» uten at det siste har noe med skip eller skipsverft å gjøre som er utgangspunktet for tvisten.

Det hagler det med referanser til direktivets ulike artikler, stykker og setninger som tydeligvis er innarbeidet under huden. I tillegg er det henvisninger til dommer i EU-domstolen som heter Laval og Rüffert og som kan få betydning for hva Efta-domstolen kan komme til å mene.

STK-Norway Offshore AS med flere er representert med flere advokater fra to kjente norske advokatfirmaer. Deres minstelønn pr. time kan nok skrives med fire sifre, i tillegg til full dekning av reise, opphold og kostgodtgjørelse. Med andre ord noe av det samme som Tariffnemnda har lagt til grunn, men da kun som en minstebestemmelse som skal gjelde for utenlandske arbeidere fra Romania og Bulgaria på oppdrag i Norge. Men det er de sistnevnte som har fått for mye, ifølge de samme advokatene.

På den annen side står Tariffnemnda representert ved Regjeringsadvokaten som har fast lønn hele året. Det samme gjelder for de øvrige som har ordet. «Agenter» heter de her, og representerer den svenske regjering, Eftas overvåkingsorgan, ESA og Europakommisjonen som kommer med innspill som delvis støtter Tariffnemnda i noen vurderinger, i andre ikke. Det er også kommet skriftlige innspill fra den belgiske og islandske regjeringen som gir noe støtte til nemnda. «Agentene» sitter samlet foran i denne høyloftede salen med brune takbjelker. Det utveksles blikk, smil og lett hoderysting til noen av vurderingene som gis, kroppsspråket er ganske tydelig om det er mishag eller enighet som uttrykkes. Sånn sett kan det minne om en fektekamp med kårder som risper opp små sår i huden, men ingen dødelige utfall. Touché.

På et litt selvopphøyet podium sitter «the Lordship», en dommer fra hver av de tre EFTA/EØS-statene, Liechtenstein, Island og Norge, sammen med registraren som skal føre en slags protokoll. «The Court» ropes det hver gang de fire kommer inn i salen eller går og alle må reise seg for deretter å sette seg. Bak dem står de tre flaggene, det norske og islandske korsflagget som er speilvendt av hverandre, og det rød- og blåfargede flagget til prinsedømmet Liechtenstein, som har en liten gul flekk på den blå delen. Det er en kopi av prinsekronen som nok i originalversjon er laget av gull.

Etter nesten fem timer er botsøvelsen over. De få tilhørerne, deriblant to LO-jurister som ikke har tittel av agenter, men som kanskje er det, kan reise seg å gå ut i «avgrunnen» for å trekke frisk luft og få noe å spise.

Dom eller rådgivende uttalelse avgis senere, kanskje før jul. Da vil en av partene få en hard eller myk julegave. Går den i favør av Tariffnemnda, The Tariffboard, som den omtales på i retten, kan det tenkes at den videre behandling i Borgarting stilles i bero. Bikker det den andre vegen må Lagretten finne ut av rådet den får fra Lordene i Luxembourg.

Derfor: «Stay tuned» som de sa i gamle dager, da man lyttet til Radio Luxembourg under dyna om vinteren da signalene var klare og tydelige. Vi får se hvor klart lordene uttrykker seg.

Oh, Lord wont you buy me a Mercedes Benz! sang Janis Joplin. Men fikk hun noen før hun døde ...?