Roy Ervin Solstad, Transportarbeideren

Etter åtte år med rødgrønn flertallsregjering var det mange som trodde at den borgerlige valgseieren ville gi Erna Solberg et solid parlamentarisk grunnlag med både Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti som regjeringspartnere. Slik gikk det ikke, for de to sistnevnte takket høflig nei til å sitte ved Kongens bord sammen med de Høyre og Frp.

Riktignok har de allerede skrevet under på en samarbeidsavtale der de støtter Erna Solbergs regjering, men de har samtidig varslet at de også er opposisjonspartier. Kun tiden vil vise om de to sentrumspartiene vil støtte sine blåblå samarbeidspartnere mer enn de vil opponere mot dem.

Uansett vil en blåblå mindretallsregjering måtte gå til Stortinget for å få gjennomført sin politikk i langt større grad enn om vi hadde fått en borgerlig firepartiregjering. Da ville trolig mye av politikken allerede vært bestemt før den havnet i papirbunkene til de folkevalgte på Stortinget.

Det gjør forhåpentligvis sitt til at Stortinget blir det politiske verkstedet det er ment å være, og at viktige politiske saker blir debattert i det offentlige rom før vedtak fattes. Etter å ha sett både samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene, og ikke minst Høyre og Frps regjeringserklæring, er det definitivt nok å diskutere.

Dette er et parlamentarisk spillerom opposisjonen og fagbevegelsen må utnytte til det fulle. Det blir nemlig langt vanskeligere å avvise gode argumenter i en offentlig politisk debatt enn om debatten ville blitt tatt på bakrommet.

Derfor er det bare å brette opp ermene og levere gode argumenter i arbeidslivspolitikken. Det er det fagbevegelsen er best på.

ROY ERVIN SOLSTAD