TRINE ANDREASSEN

I løpet av de to sommermånedene i år, ble Arbeidsmiljøloven brutt 463 ganger ved Sykehuset Buskerud. En sykepleiervikar jobbet 17 dager etter hverandre, en annen 15. Én vikar arbeidet sammenhengende i et helt døgn.

Skandalerapporten Drammens Tidende omtalte denne uken, viste det de ansatte har visst lenge, men ikke har kunnet dokumentere før de i sommer bestemte seg for å telle lovbruddene.

– Sikkerhetsfare

Sommeren er krisetid, for da trengs det ekstra mange vikarer. Men med et sykefravær på 10 prosent er sykehuset helt avhengig av vikarene også ellers i året. Rundt 300 ansatte er til enhver tid borte, og noen sengeposter har i perioder så mye som 20 prosent sykefravær.

Sykepleiervikarene er dyktige, men det sliter på de fast ansatte stadig å måtte lære opp nye vikarer som ikke vet hvor medikamenter står og hvor de ulike rommene er, forteller konserntillitsvalgt Hilde Arnesen. I tillegg skal de rekke å hjelpe pasientene.

At vikarene ikke kan rutinene, kan gå ut over sikkerheten, mener Arnesen.

– Hvem gjør hva i en akutt situasjon som hjertestans eller brann? Det oppleves som utrygt, sier hun.

Arnesen jobbet selv som sykepleier på medisinsk avdeling fram til hun i sommer ble tillitsvalgt på heltid.

– Jeg kjente det på kroppen. Det var belastende.

To vakter i strekk

Flere av vikarene tar vakter ved flere poster, og mange kommer inn i resepsjonen med trillekofferten sin, direkte fra vakt på et annet sykehus. Ingen vet hvor mye de jobber, advarer konserntillitsvalgt Hanne Haugann Juritzen.

– Mange arbeider mye mer enn de skal. De jobber to vakter i strekk, sover litt og tar en ny vakt, sier hun.

I flere år har sykehuset måttet effektivisere. Grunnbemanningen er skåret ned på, slik at de nå er for få fast ansatte, ifølge Arnesen. Neste år skal Sykehuset Buskerud spare 130 millioner kroner. Det betyr nedleggelse av avdelinger og kutt i stillinger - og dermed enda flere vikarer, forventer de tillitsvalgte.

Etter at sykehusene ble statlig eid, har de manglet den ekstra kapasiteten til å takle vanskelige bemanningsperioder, mener Juritzen og Arnesen. Helse- og omsorgsdepartementet må ordne opp i sykehuskrisen nasjonalt, ikke la det være opp til det enkelte helseforetaket, krever de.

– Vi må bli tatt på alvor av helseministeren. Også fylkeskommunen stakk hodet i sanden da den var eier, men da hadde vi en viss innflytelse. Nå er det for lang avstand til politikerne, sier Juritzen. (ANB)