KJETIL ELSEBUTANGEN

Direktivet har sprengkraft i den rødgrønne regjeringen. De er sterkt splittet i synet på om EUs tjenestedirektiv vil føre til økt sosial dumping i Norge. Regjeringssjef Jens Stoltenberg og Aps EU-tilhengere har ingen store problemer med direktivet og anser det som uaktuelt å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot det, skriver Dagsavisen.

Fornyet styrke

På den andre siden står SV, Sp og EU-motstandere i Ap som frykter direktivet og krever at regjeringen avviser det. De har nå fått fornyet styrke med vetokravet fra LOs klart største forbund, Fagforbundet. Et stort flertall av LO-forbundene har gjort det samme.

Uenigheten er så sterk at den kan skape voldsom intern strid og i ytterste konsekvens sprenge regjeringen.

Men det finnes en løsning som kan spare regjeringen for en opprivende strid i tida fram mot stortingsvalget i september neste år: Nemlig å utsette hele problemet.

– God tid

Fristen for å implementere tjenestedirektivet er 28. desember 2009. Skal man rekke den, må en beslutning om å akseptere eller avvise direktivet fattes før valget, fordi arbeidet i forkant av implementering tar sin tid. Men slike frister har vært skjøvet på tidligere, og det kan skje igjen.

Regjeringen vil innen utgangen av juni sende ut et høringsnotat om tjenestedirektivet med tre måneders høringsfrist. Så skal regjeringen gå gjennom uttalelsene og fatte en beslutning. Men ingen i regjeringen vil si når.

– Vi har god tid. Vi ønsker mest mulig fakta på bordet, sier Aps stortingsrepresentant og leder av utenrikskomiteen, Olav Akselsen.

Selv de rødgrønnes argeste motstandere av tjenestedirektivet åpner for en utsettelse.

– Det er viktigere å vite hva direktivet fører til enn å få en avgjørelse før valget, sier Sps stortingsrepresentant og arbeids- og sosialpolitiske talsmann Dagfinn Sundsbø.

Sannsynligheten for at en norsk regjering skal bruke reservasjonsretten mot tjenestedirektivet kan neppe bli større enn når de EU-kritiske partiene SV og Sp sitter ved makten. Når de likevel ikke krever en avgjørelse før valget, kan det ifølge regjeringskilder skyldes at de ønsker å bruke kampen mot tjenestedirektivet for alt den er verdt i valgkampen neste høst.

EU-kamp

Kritikerne av tjenestedirektivet viser først og fremst til faren for økt sosial dumping. Deres motstandere mener det egentlig dreier seg om en EU-kamp.

– Jeg opplever at kritikken er mer begrunnet i motstand mot EU og EØS-avtalen enn i tjenestedirektivet, sier Aps stortingsrepresentant Per Rune Henriksen i arbeids- og sosialkomiteen.

Han får støtte av partifelle, stortingsrepresentant og leder i Europabevegelsen Svein Roald Hansen.

– Jeg tror motstanden mot direktivet skyldes like mye at man vil undergrave EØS-avtalen, sier Hansen.

Reservasjonsretten i EØS-avtalen har aldri vært tatt i bruk, men EU-tilhengere hevder gjerne at hele avtalen vil bryte sammen dersom Norge sier nei, særlig til et så omfattende og sentralt direktiv som tjenestedirektivet. (ANB)

Ble opprinnelig kalt Bolkestein-direktivet, og var svært omstridt i europeisk fagbevegelse. Direktivet innebar blant annet at lønns- og arbeidsvilkår skulle fastsettes ut ifra opprinnelseslandet.