For 50 år siden klarte staten seg med 9 milliarder kroner for å dekke utgiftene sine.

Statens utgifter er langt mer enn 100-doblet på 50 år i løpende priser. Selv om vi tar hensyn til konsumprisutviklingen, bruker staten mer enn ti ganger så mye neste år som i 1964.

– Les også: Ti milliarder til jernbane

– Det er i hovedsak to grunner til den voldsomme veksten. Økonomien i Norge har vokst svært mye, og offentlig sektor tar en større del av økonomien i dag enn for 50 år siden, sier professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ola H. Grytten.

Konsumprisen er ikke det beste målet på økningen, mener han.

– Hvis vi ser på økonomien i Norge målt i bruttonasjonalprodukt (BNP), så var det 52 milliarder kroner i 1964. I 2013 vil det bli rundt 2.800 milliarder kroner. Altså 54-doblet i løpende priser, sier Grytten.

– Selv om hele økonomien har vokst svært mye, ser vi at statsbudsjettet har tatt en økende del av verdiskapningen. I 1964 var statsbudsjettet 17 prosent av BNP, i 2013 er det 38 prosent, sier han.

– Les også: Her er NHOs krav til Erna

– Det vi har fått igjen for økningen, er flere og bedre offentlige tjenester. Vi har også fått et betydelig større offentlig byråkrati, påpeker Grytten.

Trygdeordningene står for den største veksten i budsjettet disse 50 årene. I budsjettet for 1964 skulle det brukes 654 millioner kroner til alders- og barnetrygd, syke- og ulykkestrygd, arbeidsledige og sosiale formål. I 2013 utgjorde folketrygden 370 milliarder kroner, og veksten fortsetter.

– Det er ikke rart at trygdedelen av budsjettet har økt. Den gang var det meget lav alderspensjon, arbeidsledighetstrygd var mindre vanlig, og uføretrygd eksisterte knapt. I dag har vi en rekke trygder som skal fange opp alle ulike behov. Dessuten var alderssammensetningen en annen. Vi var en yngre befolkning i 1964 enn vi vil være i 2014. Vi er også blitt flere innbyggere.

– Les også: 370 milliarder til arbeidsledige

Trygdeøkningen tok for alvor fart etter at folketrygden ble innført i 1967. Nå utgjør den om lag en tredel av budsjettet. Veksten i statsbudsjettet og særlig trygdene har bekymret politikerne.

– Offentlig sektor har spist seg utover på disse 50 årene. Men veksten har ikke vært like stor hele tiden. Politikerne har prøvd å holde igjen på veksten, og det har de til en viss grad greid. Det begynte å stoppe noe opp på 1980-tallet. Men mye av veksten ligger inne i form av forpliktelser, så på sikt har vi en trygdebombe og en sosial utgiftsbombe, sier Grytten.

– Kan den voldsomme veksten fortsette?

– Nei, den kan ikke det når oljepengene tar slutt. Vi bør ta det inn over oss allerede nå at vi må gjøre noe med det offentlige tilbudet.

– Les også: Jens maner til fornuft

Selv om det offentlige forbruket har økt sterkt, har vi som forbrukere også fått langt mer penger å bruke.

I 1964 var snittinntekten 19.600 kroner. I 2012 var den 480.000 kroner, og den vokser i år og neste år.

– Om vi tar hensyn til prisveksten i samme periode, har kjøpekraften økt 2,7 ganger per arbeider siden 1964. Men husholdningene har forholdsvis enda mer å rutte med. Hovedforskjellen ligger i at det vanlige i 1964 var at bare én i familien jobbet. I dag er det gjerne to, sier Ola H. Grytten. (ANB-NTB)

For 50 år siden klarte staten seg med 9 milliarder kroner for å dekke utgiftene sine.

Statens utgifter er langt mer enn 100-doblet på 50 år i løpende priser. Selv om vi tar hensyn til konsumprisutviklingen, bruker staten mer enn ti ganger så mye neste år som i 1964.

– Les også: Ti milliarder til jernbane

– Det er i hovedsak to grunner til den voldsomme veksten. Økonomien i Norge har vokst svært mye, og offentlig sektor tar en større del av økonomien i dag enn for 50 år siden, sier professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ola H. Grytten.

Konsumprisen er ikke det beste målet på økningen, mener han.

– Hvis vi ser på økonomien i Norge målt i bruttonasjonalprodukt (BNP), så var det 52 milliarder kroner i 1964. I 2013 vil det bli rundt 2.800 milliarder kroner. Altså 54-doblet i løpende priser, sier Grytten.

– Selv om hele økonomien har vokst svært mye, ser vi at statsbudsjettet har tatt en økende del av verdiskapningen. I 1964 var statsbudsjettet 17 prosent av BNP, i 2013 er det 38 prosent, sier han.

– Les også: Her er NHOs krav til Erna

– Det vi har fått igjen for økningen, er flere og bedre offentlige tjenester. Vi har også fått et betydelig større offentlig byråkrati, påpeker Grytten.

Trygdeordningene står for den største veksten i budsjettet disse 50 årene. I budsjettet for 1964 skulle det brukes 654 millioner kroner til alders- og barnetrygd, syke- og ulykkestrygd, arbeidsledige og sosiale formål. I 2013 utgjorde folketrygden 370 milliarder kroner, og veksten fortsetter.

– Det er ikke rart at trygdedelen av budsjettet har økt. Den gang var det meget lav alderspensjon, arbeidsledighetstrygd var mindre vanlig, og uføretrygd eksisterte knapt. I dag har vi en rekke trygder som skal fange opp alle ulike behov. Dessuten var alderssammensetningen en annen. Vi var en yngre befolkning i 1964 enn vi vil være i 2014. Vi er også blitt flere innbyggere.

– Les også: 370 milliarder til arbeidsledige

Trygdeøkningen tok for alvor fart etter at folketrygden ble innført i 1967. Nå utgjør den om lag en tredel av budsjettet. Veksten i statsbudsjettet og særlig trygdene har bekymret politikerne.

– Offentlig sektor har spist seg utover på disse 50 årene. Men veksten har ikke vært like stor hele tiden. Politikerne har prøvd å holde igjen på veksten, og det har de til en viss grad greid. Det begynte å stoppe noe opp på 1980-tallet. Men mye av veksten ligger inne i form av forpliktelser, så på sikt har vi en trygdebombe og en sosial utgiftsbombe, sier Grytten.

– Kan den voldsomme veksten fortsette?

– Nei, den kan ikke det når oljepengene tar slutt. Vi bør ta det inn over oss allerede nå at vi må gjøre noe med det offentlige tilbudet.

– Les også: Jens maner til fornuft

Selv om det offentlige forbruket har økt sterkt, har vi som forbrukere også fått langt mer penger å bruke.

I 1964 var snittinntekten 19.600 kroner. I 2012 var den 480.000 kroner, og den vokser i år og neste år.

– Om vi tar hensyn til prisveksten i samme periode, har kjøpekraften økt 2,7 ganger per arbeider siden 1964. Men husholdningene har forholdsvis enda mer å rutte med. Hovedforskjellen ligger i at det vanlige i 1964 var at bare én i familien jobbet. I dag er det gjerne to, sier Ola H. Grytten. (ANB-NTB)