Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Regjeringens løsninger er alltid tvang; lovfestet rett til lærlingeplasser, som overkjører de private bedriftene, eller at en kun skal kjøpe anbudstjenester fra de bedrifter som har lærlinger. Det er feil metodikk, vi vil ha gulrot i stedet for tvang og pisk, sier stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Offentlig sektor

Ap-nestleder Helga Pedersen har gått ut og sagt at offentlig sektor må ta på seg et større ansvar for å ta inn flere lærlinger og gå foran som et godt eksempel. Da mener Pedersen hele næringskjeden fra regjering og Storting via departementer, etater og fylkesting til kommuner. På sikt kan det bli aktuelt å tallfeste krav til antall lærlinger i både departementer og ulike etater. Ap-nestlederen mener man også kan også bruke innkjøpsordninger, som man har gjort på Stortinget i kantinedriften, med å kreve i anbudet at bedriften skal ta inn lærlinger og være en lærlingebedrift.

– Det skulle bare mangle at hun nå vil ta inn flere lærlinger, og det er kjempebra at de gjør det i blant annet departementene. Men det er jo ikke for denne gruppen faglig sterke ungdommer at problemet er størst. Frafallet er størst innenfor mer praktiske yrkesretninger, sier Hanekamhaug.

– Straffebeskatning

Frp har i sitt alternative budsjett lagt inn 250 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet slik at det blir mer attraktivt for bedriftene å ta inn lærlinger. Partiet vil videre fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger med 800 millioner kroner kroner.

– Regjeringen tviholder på å opprettholde en straffebeskatning til de bedriftene som faktisk tar inn lærlinger. Hvorfor ønsker de ikke å fjerne denne, spør Frp-representanten.

– Bedrifter skal ta inn lærlinger fordi det lønner seg og fordi de ser på det som et positivt tilskudd til bedriften, legger hun til. (ANB)