Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Avgjørende for lønnssomheten er prisen for gass til produksjonen og prisen på det ferdige produktet, forteller prosjektleder Ulf Holmqvist til FriFagbevegelse.

– Betyr dette at forstudiene nærmer seg sin avslutning? – Det er for tidlig å snakke om den fysiske bygging av verket, men vi har kommet så langt at vi diskuterer finansieringen. Allerede nå kan vi si at verket vil koste 6 milliarder kroner pluss infrastruktur som utbygging av havnekapsiteten og at verket vil produsere 1,6 millioner tonn i året.

Les tidligere artikkel om jernverket

Produksjon i 2014?

– Når kan sluttstrek settes? – Vi regner med å avslutte forprosjektet tidlig neste år og at beslutning om eventuell bygging tas samme år. Dersom vi får et positivt vedtak, som innebærer at de tre selskapene kalkulerer regne med lønnssom drift, kan byggingen ta til i 2013 og verket settes i produksjon året etter. Forutsetningen er at det ferdige produktet kan konkurrere i pris på det åpne markedet.

Renere produksjon

– Er det planlagte verket stort eller lite i internasjonal sammenheng? – På verdensbasis produseres det 1 300 millioner tonn, hvorav verket i Aure vil produsere en 1,6 milliarder tonn. Det som skiller vårt verk fra øvrige, er at produksjonen skjer med gass som energikilde, ikke kull. Dette betyr at jernverket i Aure vil slippe ut betydelig mindre CO2 enn øvrige.

Håper på statlig investering

– Forventes statlige investeringer? – Engasjement fra den norske stat er en del av diskusjonen. Også håndteringen av CO2 er under løpende vurdering. Vi anser finansieringen som den største utfordringen da tidene ikke er de beste for et så stort løft. Vi håper at den norske stat kan bidra.

– Kan man snakke om en tredeling av prosjektet, der Statoil/Hydro står for gassen, LKAB for jernmalmpellets og Höganäs for teknologien? – Slik kan det også sies. I tillegg til teknologi skal Höganäs også ta imot 20 prosent av det ferdige produktet til videre foredling i egen regi, svarer prosjektleder Ulf Holmqvist.

Statoil/Hydro besitter nødvendig kompetanse innen energiproduksjon og gassforedling. Bakgrunnen for etablering på Tjeldbergodden er nettopp tilgang på naturgass.

Ringvirkninger

Ertablering av et jernverk på Tjeldbergodden betyr ytterligere en etablering i Aure kommune på Nordmøre på bakgrunn av gass-propduksjon på Heidrun-feltet i Nordsjøen.

Etter en lang og vellykket kamp om ilandføring av gass fra Heidrun, ble produksjonen ved metanolfabrikken startet i 1997. LNG-fabrikk så dagens lys året etter, og like etter fulgte verdens første bioprotein-fabrikk i produksjon.

Fortsatt er bare en tredjedel av kapasiteten i gassrøret utnyttet, ifølge Tidens Krav.

Statoil har derfor helt siden oppstart for drøye 10 år siden arbeidet for å bruke mer gass på Tjeldbergodden. Det har vært lansert både gasskraftverk og CO2-injisering, det siste i samarbeid med Shell.

StatoilHydro har investert 6 milliarder kroner på Tjeldbergodden. Nå skal det altså inmvesteres ytterligere 6 milliarder. Den forrige investeringen har gitt nærmere 250 nye arbeidsplasser dersom en tar med underleverandørene. Det nye jernverket kan gi ytterligere 100.