Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Ny forskning fra Institutt for samfunnsstudier viser at dersom du har et utenlandsklingende navn reduseres sjansen for å bli innkalt til jobbintervju med 25 prosent. Dette gjør inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) sint, slik Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) skrev onsdag.

– BAKGRUNN: Diskrimineres i arbeidslivet

Frps Robert Eriksson, leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget advarer nå regjeringen mot å tro at et «fleksibelt arbeidsliv med plass til alle skapes gjennom kvotering».

– Derfor håper jeg Lysbakken ikke setter i gang et kvoteringshysteri og tror at det vil løse disse utfordringene. Alle skjønner at en arbeidsgiver er avhengig av å ansette den som er best kvalifisert. Men da er det avgjørende at det er den enkeltes reelle kompetanse som må legges til grunn, ikke etnisk opprinnelse. Det er arbeidsgivers holdninger som må endres, sier Eriksson til ANB.

– LES OGSÅ: Pålegger kvotering

– Men den nye studien viser jo at når det er helt like kvalifikasjoner blant søkerne, så foretrekkes de med majoritetsbakgrunn?

– Ja, og det er derfor vi kommer inn på holdninger. Vi må oppfordre til en atferdskultur blant arbeidsgivere så de tør å ansette folk med det jeg kaller «rare» navn.

Eriksson sier han deler Lysbakkens bekymring over at det er vanskeligere å komme inn til intervju om man kommer fra en innvandrerfamilie.

– Det vi politikere kan bidra med er å legge til rette for et trygt, moderne og fleksibelt arbeidsliv, bidra til å skape holdninger, og ikke minst sørge for at Nav gjøres i stand til å kvalifisere flere med innvandringsbakgrunn til å være reell arbeidskraft for fremtidens næringsliv.

– Hvordan vil du endre holdninger blant arbeidsgivere?

– For det første tror jeg vi som politikere har et spesielt ansvar overfor offentlig sektor. Kommunestyrene og fylkestingene har arbeidsgiveransvar, og der kan man virkelig begynne å sette ned foten og skape gode holdninger.

Se til dagligvarebransjen

– Regjeringen har nettopp bestemt å videreføre et prøveprosjekt der moderat kvotering skal tas i bruk i noen statlige bedrifter for å få ansatt flere med ikke-vestlig bakgrunn. Administrasjonsministeren sier at dette virker når det tas i bruk. Er ikke det et eksempel på at staten går foran med et godt eksempel?

– Jeg er skeptisk, fordi det er noe som gjøres fordi man må, ikke fordi man brenner for det. Se til dagligvarebransjen, der de ikke har blitt pålagt noen kvotering. Der handler det snarere om en bevisstgjøring fra arbeidsgiver. Lær av dem, sier Eriksson.

– Må prøve ut

Inkluderingsminister Audun Lysbakken påpeker at dersom Frp hadde fått viljen sin ville ikke den nye forskningsrapporten blitt noe av i det hele tatt.

– Frp var imot å gjøre denne undersøkelsen. Men hvis Eriksson nå innrømmer at dette er et problem er det et veldig langt skritt frem. Da skal jeg med glede ta imot konstruktive forslag fra Frp på hvordan vi kan komme diskrimineringen til livs, sier Lysbakken til ANB.

– Eriksson advarer regjeringen mot «kvoteringshysteri». Hva sier du til det?

– Det er gode argumenter mot kvotering av en så uensartet gruppe som innvandrere, men jeg mener samtidig at dette problemet er så stort at vi må prøve ut de ulike forslagene som har kommet opp. Jeg tror at i de statlige virksomhetene der vi nå innfører kvotering kan vi få til en økt bevissthet rundt rekruttering av folk med minoritetsbakgrunn. Det vil gi kunnskap om hvordan kvotering slår ut, som vi da kan bruke til en diskusjon om hva vi gjør fremover. (ANB)