Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Rundt 1990 tok LO initativ til å få registrert alle faner som fantes i fagbevegelsen. Fanene ble avfotografert og bildene sendt til Arbark. Disse bildene utgjør hovedtyngden i den databasen Arbark har bygget.

Databasen er bygget opp slik at det er mulig å søke på faner fra et bestemt distrikt eller forbund. Til hver fane finnes det også en kort tekst som informerer om fanen og mulighet for å bestille kopi av bildene.

Besøk Arbarks fanedatabase her

Se også lesernes egne bilder og historier om fagforeningsfaner i Origo-sonen «Fine faner» .

Mer enn 100-årig tradisjon

De tidligste fanene vi kan knytte til norsk arbeiderbevegelse ble laget av Thranitterbevegelsen midt på 1800-tallet. Fra slutten av 1800-tallet tok de stadig flere fagforeningene for alvor opp tradisjonen med å skaffe seg egne faner. De sentrale mønstringsdagene, da fanene ble tatt ut og brukt, var 1. mai og 17. mai.

Å skaffe seg fane var en kostbar affære som mange fagforeninger brukte årevis på å finansiere, forteller Lill-Ann Jensen i en artikkel om fanetradisjonen i norsk fagbevegelse. Rundt forrige århundreskifte kunne en fane lagd av en profesjonell fanemaker koste fra 300-400 kroner og opptil tusen kroner.

Særnorsk fanetradisjon

Den norske fagbevegelsens fanetradisjon skiller seg på flere områder fra tradisjonen i de øvrige nordiske landene, ifølge Jensen. For det første er innflytelsen fra den franske revolusjonen mye svakere i Norge enn i resten av Norden. Marianne-figuren, som var et sentralt frihetssymbol i den franske revolusjonen, er også det meste brukte motivet på svenske fagforeningsfaner. I Norge finnes nesten ikke Marianne.

En annen forskjell er at fagforeningsfaner i Sverige, Danmark og Finland nesten uten unntak er røde. En farge de fikk da fagforeningene ble sosialistiske. I Norge er bare omkring halvparten av fanene røde. Resten spenner over nesten hele fargespektret. Den eneste fargen som aldri har vært særlig populær er gul.

Kvinnesymboler

De vanligste motivene på norske fagforeningsfaner er, ifølge Jensen, håndslaget og fakkelen. Mange faner har også til dels detaljrike malerier som skildrer yrket fagforeningen var knyttet til. Også bilder av arbeidsredskaper er mye brukt, særlig som bimotiver.

På de eldste fanene finner vi også er rikt utvalg av kvinneskikkelser som skal symbolisere «våren», «håpet» eller rett og slett «mor Norge». Lill-Ann Jensen gir datidens fanemakere mye av skylda for akkurat denne tradisjonen. Disse kvinneskikkelsene hørte til deres standardrepertoar av figurer og symboler. Først på begynnelsen 1900-tallet begynner arbeideren selv å dukke opp som motiv på fagforeningsfanene.

«Enighet gjør sterk»

I slagordene, som ofte var malt på fanens bakside, ser vi en klarere inspirasjon fra den franske revolusjonen. «Frihet, likhet, brorskap» er en gjenganger på mange faner. Aller mest brukt er likevel slagordet «Enighet gjør sterk».

Et annet velkjent faneslagord er avslutningsparolen fra Det kommunistiske manifest; «Proletarer i alle land – foren eder».

Vil du vite mer om fanetradisjonen til norsk fagbevegelse, last ned hele Lill-Ann Jensen artikkel her.