Dessuten bør grunnutdanningen legges på fagskolenivå, og brannvesenet bør styrke sin rolle når det gjelder beredskap og forebyggende arbeid i kommunene.

Det foreslår et utvalg som har vurdert det samlede kompetansebehovet i brannvesenet.

– Les også: Slakter sikkerheten i Statoil

Utvalget leverte tirsdag sine forslag til justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

I tillegg til at grunnutdanningen bør legges på fagskolenivå, går utvalget inn for at lederutdanningen skal på høgskolenivå.

Ifølge utvalget bør grunnutdanningen for heltidspersonell være på to år, og utplassering i arbeidslivet i løpet av utdanningen bør være obligatorisk.

Utvalget anbefaler at det første året inneholder en fellesmodul i brann, redning og sikkerhet, mens elevene det andre året kan velge mellom spesialisering i beredskap, borebygging eller nødalarmering.

– Les også: Bondekamp mot brann

Utdanningen av deltidspersonell bør i størst mulig grad gjennomføres lokalt, mener utvalget. Det kan gjøres blant annet gjennom å forbedre nettundervisningen.

Utvalget anbefaler også en videreføring av dagens praksis, der utdanningen av deltidspersonell finansieres av arbeidsgiver og staten.

Innholdet i utdanningen av deltidspersonell bør være på samme nivå som for av heltidspersonell, mener utvalget.

Dermed vil kompetansen til heltids- og deltidspersonell blir mest mulig lik.

– Les også: Vi er redd for brann

Utvalget mener også at dagens kompetanse ikke er tilstrekkelig til at brannvesenets kan ivareta sine framtidige oppgaver og utfordringer.

Innholdet i dagens utdanning er i hovedsak begrenset til primæroppgavene. Samtidig er utdanningen for kort til å sikre den kompetansen som utvalget mener er nødvendig i framtiden.

Ifølge utvalget bør nemlig brannvesenet i større grad kunne håndtere både beredskap og forebyggende arbeid i kommunene. (ANB)