Han får støtte i sitt syn fra Bondelaget og Norsk Bonde- og småbrukarlag.

Lie er forfatter av debattboken «En nasjon av kjøtthuer» som ble utgitt tidligere i år. Han har vært landbruksforsker og er nå rådgiver i Fagforbundet.

– Det er svært tette bånd mellom ledelsen i Bondelaget, samvirkene og Landbruksdepartementet. De siste 30 årene har departementet brukt jordbruksforhandlingene til å presse gjennom sin politikk via jordbrukets organisasjoner. Organisasjonene har endt opp i en situasjon der de blir pådrivere for en jordbrukspolitikk som bygger ned norsk matproduksjon, sier Lie til Klassekampen.

Lie mener forhandlingene har blitt enda mindre reelle med Senterpartiet i regjering.

Leder i Bondelaget, Nils T. Bjørke, ser ingen alternativer til dagens ordning.

– Jeg tror forhandlingene fører til at vi finner de beste løsningene. Man kan alltid diskutere forbedringer, men sammenligner vi med andre land er det ikke noe system som er bedre enn det vi har. Det er en gang sånn at norsk landbruk er en politisk næring, og det er politikerne som bestemmer til syvende og sist, sier Bjørke.

Norsk Bonde- og småbrukarlags leder Merete Furuberg er også kritisk. Hun mener det må bli bedre maktbalanse mellom partene.

– Mine forgjengere forteller at forhandlingene var mer reelle før. Da hadde bøndene adgang til Statsministerens kontor. Nå er sluttsummen opplest og vedtatt, og nøkkelen er kastet. Da er det ikke reelle forhandlinger, sier hun. (ANB-NTB)