EF

Også postkontorer, domstoler, politiske partier som har støttet fagbevegelsen og et kunstgalleri som viste det islamistene mer er blasfemiske bilder, har blitt angrepet. Myndighetene svarte i dag med å erklære unntakstilstand i deler av landet.

Både myndighetene og andre mener det er den ultrakonservative salafistbevegelsen som står bak angrepene. Selv benekter salafistene at de har deltatt i volden. Justisminister Nourredine Bhiri har lovet at de som står bak volden «skal få betale en høy pris».

- Demokratiet er under angrep i Tunisia i dag og salafistene har fagbevegelsen som sitt primære mål. Det er grunn til alvorlig bekymring for sikkerheten til fagforeningsledere og andre som står opp for folks demokratiske rettigheter og for rettsstaten, sier generalsekretær Sharan Burrow i Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) i en kommentar til hendelsene. Hun ber myndighetene handle raskt for å hindre at volden skaper et klima av frykt og trusler som kan true utviklingen av demokratiet i Tunisia.

Tunisia var landet der den såkalte arabiske våren startet. 17. desember 2010 satte den 26 år gamle arbeidsløse akademikeren og grønnsakselgeren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv foran rådhuset i byen Sidi Bouzaid. Hendelsen utløste voldsomme protester som endte med at landets mangeårige diktator, Zine al-Abidine Ben Ali, måtte rømme landet. Kontorene til fagbevegelsen UGTT var sentrale i mobiliseringen til masseprotestene.