Dermed er det duket for språkstrid i Høyre.

Programkomiteens forslag innebærer at du ikke lenger kan kreve å få svar på den målformen du bruker. I stedet skal byråkratene selg få velge den språkform som er mest naturlig for dem.

– Les også: Kommer på nynorsk

– Systemet i dag er tungvint. Jeg synes at vi i større grad skal respektere valg av språkform, at vi lærer å lese og forstå hverandres målformer, i stedet for å tvinge andre til å skrive den målformen vi har valgt, sier programkomitélederen Bent Høie til NRK.

Høyre vil derfor ha en endring i målbruksloven som sist ble oppdatert i 1980. Loven fastslår at statlige organer skal svare på brev i den målformen som brevet kom i. I tillegg gir loven kommuner og fylkeskommuner anledningen til å kreve en målform fra staten.

– Les også: Engelsk reklame? Nei takk!

– De fleste av oss behersker én skriftlig form godt, og så er det veldig stor variasjon når det gjelder den andre. Dette er ingen styrke for språket vårt, og det krever mye tid og byråkrati. Og det ønsker vi å bli kvitt, sier Høie.

Lederen i Noregs Mållag, Håvard Øvergård, som selv er Høyre-medlem, er helt uenig med sin partifelle. Han tror det først og fremst er nynorskbrukerne som da vil se språket sitt forsvinne.

– Les også: Starter parti mot nynorsk

– Vi har nynorsk og bokmål som to nasjonale språkformer her i landet. Det at staten bruker begge to er helt avgjørende for at nynorsk og bokmål blir opprettholdt som nasjonale språk, sier Øvergård. (ANB–NTB)