Av Hans Henrik Fafner

Etter at flere ukers forhandlinger mellom den israelske regjeringen og landets fagbevegelse, Histadrut, seint søndag kveld brøt sammen, våknet den israelske offentligheten mandag morgen til en lenge ventet generalstreik.

Fire timers streik

Med start klokken 06.00 stanset nesten all offentlig trafikk, departementer og offentlige kontorer holdt stengt og i hele helsesektoren ble bare absolutt livsnødvendige funksjoner ivaretatt. Flyplasser og havneterminaler stengte også, og selv den stort sett private banksektoren sluttede seg til konflikten.

Men selv om arbeidsretten på forhånd hadde begrenset streiken til fire timer og Israel derfor ikke ble kastet ut i en lengre storkonflikt, lover Histadrut å fortsette kampen inntil målet er nådd.

Konflikten dreier seg om 100.000 kontraktsarbeidere der er ansatt gjennom mellommenn i servicefunksjoner og som sikkerhetsvakter i store deler av offentlig sektor, og Histadrut krever at disse menneskene tilbys direkte ansettelse. Det vil medføre at de kommer inn under det offentliges gjeldende lønns- og pensjonsavtaler, noe som vil være et betraktelig sosialt løft for denne gruppen.

Nordisk modell

Den israelske finansministeren, Yuval Steinitz, har hittil sagt at han ikke vil gå inn på disse kravene, men at han gjerne vil undersøke mulighetene for å gi kontraktsarbeiderne bedre ansettelsesvilkår. Sent søndag kveld sa han at han gjerne vil bruke samme modell som avanserte velferdsstater som Sverige og Norge.

– Hr. finansminister, kom svaret prompte fra Histadruts generalsekretær Ofer Eini, – Jeg er klar til å bli som Sverige, men helt og fullt … i Sverige er bare 1,5 % av de ansatte kontraktsarbeidere, i Israel er det 20 %!

Frist torsdag

– Arbeidsretten har nå gitt de ansvarlige departementer beskjed om å gå i intense forhandlinger med Histadrut og samtidig satt torsdag kveld ved midnatt som siste frist til å nå fram til et resultat, forklarer Avital Shapira, som er direktør for den internasjonale avdelingen i Histadrut. – Skjer det ikke, vil arbeidsretten ta stilling til en ny generalstreik.

Omkring 350.000 arbeidere deltok i mandagens kortvarige konflikt. Økonomiske vurderinger sier at en konflikt av dette omfanget koster landets økonomi tilsvarende 600.000 norske kroner om dagen, og dette tallet kan selvsagt bli større hvis konflikten som ventet brer seg inn i privat sektor.

Nytt streikemønster

Avital Shapira forklarer at økonomi også er det sentrale elementet som holder finansdepartementet igjen. For hvis kontraktsarbeiderne skal tilbys direkte ansettelse, betyr det at de også vil få rett til at organisere seg faglig, og det medfører at de ikke bare får mer i lønningsposen, men også at de ikke lengere vil kunne avskjediges uten varsel.

– For første gang i Israels historie streiker arbeidere for å forbedre vilkårene for andre arbeidere og ikke kun seg selv, siger Yossi Sarid, som i mange år representerte venstrefløypartiet Meretz i Knesset og nå fungerer som politisk kommentator i dagbladet Haaretz.

– For første gang på veldig lang tid, betyr «sosial solidaritet» noe.

Sosial solidaritet

Avital Shapira er enig i at sosial solidaritet er kommet i høysetet ved denne arbeidskonflikten, som dermed langt fra er typisk. Den er en del av de sosiale protestene som over sommeren fikk store deler av den israelske befolkningen til å protestere spontant over de store sosiale forskjellene som preger det israelske samfunnet.

– Dette er organiserte arbeidere som går i konflikt til gode for de dårligst stilte på arbeidsmarkedet. Det handler ikke om deres egne problemer, de slåss for å gi slavene på arbeidsplassene bedre vilkår, tilføyer hun.

Shapira avviser likevel at det ikke har skjedd før. I 2007 sluttet noen kommuner i dype økonomiske vanskeligheter å betale medarbeiderne lønn, fordi det ikke var mer penger i kassen. Finansdepartementet ble den gangen tvunget til å ta affære da Histadrut på lignende måte kalte til konflikt i solidaritet med de berørte arbeiderne. Hun er også kritisk overfor de som i den seneste tiden har kritisert Histadrut for å være for snar til å velge konfliktløsningen i stedet for forhandling.

– Vi har kjempet for de ubeskyttede kontraktsarbeiderne i en årrekke, sier hun. – Og vi har ikke sett politisk vilje til å løse problemet, så derfor streiker vi.

– Toppen av isfjellet

– Generalstreiken er tvers igjennom berettiget, sier Shmulik Cohen til FriFagbevegelse.no.

Han er lokomotivfører ved den israelske jernbanen, og skulle ha kjørt et av morgentogene mot Tel Aviv mandag morgen.

– Streiken gjelder noen krav som jeg personlig har fått oppfylt, men det er ikke det som er hovedsaken, forklarer han. – Sagen om kontraktsarbeidere er bare toppen av isfjellet. Når den kampen er ført og vunnet, venter en lang rekke andre saker som hele den israelske befolkningen har interesse av å få løst.

Det er denne Pandoras eske som han ser som regjeringens store frykt, for det legger opp til veldig dyptgående sosiale endringer i hele samfunnet. For hans eget vedkommende er hans eldste sønn snart ferdig med den militære verneplikten og vil gjerne studere. Men Shmulik Cohen ved ennå ikke om det er mulig fordi hele utdanningssektoren også er blitt preget av sosiale forskjeller, der «alminnelige mennesker» som han ofte ikke har råd til å gi barna en videregående utdanning.

– Israel er blitt et klassesamfunn, konkluderer Avital Shapira. – Jeg kan fortelle at en veldig stor del av de 100.000 kontraktsarbeiderne kommer fra Israels arabiske mindretallsbefolkning. De er borgere akkurat som alle andre, men har havnet på bunnen av det sosiale hierarkiet, og det er også det, vi protesterer imot.

Kontraktsarbeidere også i Histadrut

I forbindelse med konflikten er det kommet fram at Histadrut selv sysselsetter kontraktsarbeidere. Bevegelsen eier og driver Mishan, en kjede av pleiehjem, hvor rengjøringspersonalet ikke er ansatt direkte av den enkelte institusjon. Dette har fått Ofer Eini til å meddele, at når det kommer en avtale for kontraktansatte arbeidere, vil Histadrut være den første til å bringe saken i orden.

– Det er ulikheter over alt i det israelske samfunnet, og regjeringen har ikke vist den store viljen til å rette opp i forholdene, sier Shmulik Cohen. – Det er folk etter hvert gått trøtt av, og jeg tror i hvert fall ikke at mandagens korte generalstreik er siste kapittel i denne historien.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen