Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Fredag offentliggjorde Nobelkomitéen at Nobels fredspris for 2012 skal gå til EU. I 2010 gikk den til USAs president Barack Obama. Utdelingene til EU og Obama er kontroversielle.

I gårsdagens VG stiller Kjetil Jakobsen som er professor ved Humboldt-universitet i Berlin, spørsmålet: «Hvor kommer hånfliret fra?» Han mener at Jagland er utsatt for personforfølgelse. «Skrotvenstre og Facebook-høyre (eller var det motsatt?) kappes om å melde at Jagland i 2013 vil gi fredsprisen til seg selv, for vel utdelt fredspris.»

Han trekker også fram situasjonen da Bård Tufte Johansen ikledd et kyllingkostyme brøt inn i TV2s direkte nyhetssending, mens Jagland var innlagt på Rikshospitalet.

Jakobsen trekker fram reaksjonene på Jaglands norske hus. Jakobsen mener at mediene tar mannen i stedet for ballen.

Berlin-professoren mener at når pressa hånflirer av Jagland, er det etablissementets reaksjon mot oppkomlingen.

Han viser i sin kommentar til sosiologen Pierre Bourdieu. Bordieu er verdensberømt for å definere begrepet kulturell kapital. Jakobsen mener at Jagland er et eksempel på hvordan «latteren holder klassestrukturen fast ». (De som har overklassebakgrunn, ler av de som kommer fra underklassen). På et vis sammenligner han Jagland med Jeppe i baronens seng.

Utvilsomt har Jagland fått mye pes. Det har blitt rettet mye hard kritikk mot ham og en del har vært ganske personlig.

Vendepunktet i kritikken av Jagland kom da han i sin tiltredelseserklæring som statsminister, 29.oktober 1996, presenterte sin visjon om «Det norske hus». Metaforen som var ment å gi visjoner, var svært haltende. Det viste seg at Det norske hus sto på fire søyler, som et annet luftslott. Tiltredelseserklæringen var utarbeidet ved hjelp av svært få (om noen) rådgivere. Rådgiverne rev seg i håret og Arbeiderpartiets partiapparat fikk store problemer med å forsvare metaforbruken i tiltredelseserklæringen. Veien for politisk harselas lå åpen.

Allerede to år før hadde Jagland vært ute med boka «Brev». Dette er en svært spesiell bok hvor han blant annet gir et varmt forsvar for homøopati. (Er det rart at legen Gro Harlem Brundtland foretrakk Jens Stoltenberg?). I boka inntar han også en slags besserwisser-stil hvor han belærer det norske samfunn.

Da utenriksminister Jagland omtalte Gabons president, Omar Bongo som «Bongo fra Kongo» i et underholdningsprogram, viste han nok en gang dårlig skjønn.

Det er også underlig at han ikke har skjønt at leder i Nobelkomitéen og Europarådet ikke burde la seg kombinere.

Da Jagland ble utnevnt til leder av Nobel-komiteen, tok det ikke lang tid før de første kjappe kommentarene dukket opp: «Nå tar det ikke lang tid før EU får fredsprisen». Jaglands forelskelse i EU var godt kjent. Da morsomheten ble en realitet, var det ikke rart at tida var inne for nye kjappe kommentarer som de Jakobsen viser til: «Jagland får fredsprisen i 2013».

Jagland er ikke hvem som helst. Han er en av Norges fremste maktpolitikere. Helt siden 70-tallet har han vært sentral i AUF og Arbeiderpartiet, i landets politiske elite. Han har innehatt en rekke av landets fremste posisjoner. Det er lenge siden han var sveisersønnen fra Lier. Han har skapt sin egen karriere og tilhører makteliten.

Jakobsen har rett i at «latteren holder klassestrukturen fast», hindrer folk i å komme oppover i samfunnet, slik Bordieu beskriver. Men det Jakobsen ikke problematiserer er at Bordieu er fransk og det franske samfunnet har mye sterkere klasseskiller enn det norske.

For Jaglands del som har gått i kommunearbeider Gerhardsens fotspor og er en del av den europeiske makteliten, blir en slik kritikk av pressa, Skrotvenstre og Facebook-høyre, helt feilaktig.

En annen som har blitt utsatt for mye harselas de siste årene er prinsesse Märtha Louise etter at hun erkjente sitt forhold til englene. Selv ikke en professor i utlendighet vil vel påstå at «latteren holder klassestrukturen fast» i dette tilfellet.

Jagland tilhører makteliten og må tåle kritikk og harselas for det han gjør og de valg han foretar seg. Det som har skjedd i forbindelse med fredsprisen har på ingen måte gått over streken.