«woou-wiii-woou-wiii.»

Maskinene jobber iherdig. Strikkerobotene. Inni løper selve hjertet av maskinen fram og tilbake, nærmest klikker litt hver gang den skifter retning. Drar ned tråder i forskjellige farger; ull-rullene på toppen snurrer rundt i en svimlende hastighet.

Etter hvert tyter en ny genser ut. Eller, en ny del. Front, rygg, ermer, hals.

Til sammen en hel genser på en halvtime.

Forskjellen fra 1300 ansatte på 1960-tallet til dagens knappe 60 er stor. Her er det ingen nynnende piker i budeiedrakter. Tida med strikketøy og pinner i fanget er for lengst forbi. Nå er det high tech-strikking som gjelder. Strikking 2.0, om du vil.

– Kjerringa skulle strikke en genser for meg, men hun ga opp etter fire år. Den ble jo aldri ferdig.

Klubbleder Øystein Sellevold knegger høyt, der vi står blant strikkerobotene. Neste års kolleksjon er allerede i produksjon. Inkludert vinterens VM-gensere.

VM-klare

Og nettopp VM og ski er viktige stikkord for Dale of Norway. Det store gjennombruddet for strikkebedriften kom med genseren fra vinter-OL i Cortina i 1956. Siden den gang har de levert offisielt mesterskapstøy til skistjernene.

Så også i år. Vinterens VM-kolleksjon ble lansert med brask og bram på Rock Café i Oslo. Stjerner som Therese Johaug og Marit Bjørgen posterte velvillig i ull som skal gi gull.

– OL og VM er viktige for oss, ingen tvil om det. Det gir oss en topp. Særlig mesterskap på hjemmebane er nærmest en garanti for gode år. OL-genseren fra 1994 har vi solgt titusenvis av, sier administrasjonssjef Kristoffer Østvang i Dale of Norway.

Nansen neste

Etter hvert har de også fått avtaler med Den internasjonale olympiske komité (IOC). Og til vinteren er det som kjent VM i Val di Fiemme – samt skøyte-VM på Hamar og skiskytter-VM i Nove Mesto.

I år er det en genser fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon i 1893 som har inspirert designet til VM-genserne.

– Designet er lagd sammen med nabobedrifta Dale garn, som også leverer det meste av garnet til oss, opplyser Østvang.

Man skulle nesten tro at de ansatte var programforpliktet til å heie på foran tv-skjermene hele vinteren gjennom.

Men klubbleder Øystein Sellevold innrømmer at sportsinteressen ikke er så stor.

– Det er noen her som er ivrige, men jeg er ikke så veldig den typen. Det er litt for bratte fjell rundt her til at den store interessen for langrenn har fått satt seg, smiler Sellevold.

Hjemme bra, borte best

Selv om mesterskapsgenserne er aldri så populære her hjemme; mesteparten av det Sellevold & co. produserer i Dale

sendes likevel ut av landet. Omtrent totredjedeler av varene går nemlig til eksport. Og her hjemme er det stort sett turistene som investerer i kvalitetsulla fra Dale.

– I Norge har vi kanskje et rykte på oss for å være traust og gammeldags, men for mange utlendinger er jo ull veldig eksotisk, mener Østvang – og legger til at Dale er opptatt av modernisering.

– Tida med de store, firkanta lusekoftene er forbi. Nå går det i alt fra tynne, behagelige hverdagsgensere til laminerte ytterplagg.

Det er med andre ord ikke bare produksjonsprosessen som har forandret seg siden oppstarten i 1879. Men selv om mye er forandret bare de siste årene, er det fortsatt gammel stolthet å spore i Dale.

– Vi er veldig stolte av å jobbe her. Mange har flere generasjoner med Dale- arbeidere i slekta, så her er det mye tradisjon, sier Britt Stanghelle. Øystein nikker bekreftende.

– Mor mi jobbet her. I Dale har alle vokst opp med ull på kroppen.