– Det er urealistisk å fjerne formuesskatten på færre enn fire statsbudsjetter, fastslår Gundersen.

Så sent som i mars i år fremmet Frp to representantforslag for Stortinget der regjeringen bes om å avvikle all formuesskatt fra og med 1. januar 2013. Nå legger partiet opp til å bruke en hel stortingsperiode på å fjerne den omdiskuterte skatten.

– Jeg tar det som en realitetsorientering fra Fremskrittspartiets side. At det er nødvendig å bruke minst fire år på å fjerne formuesskatten, har vært vår linje hele tiden, sier Gundersen til NTB.

– Les også: Frp avviser valgløftebrudd

Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen avviser at partiet dermed bryter sentrale skatteløfter før de har inntatt et eneste statsrådskontor.

– Vi skal fjerne formuesskatten, men vi har aldri lovet at det skal skje på ett år, sier han.

Solvik-Olsen viser til at de aktuelle representantforslagene ble nedstemt og at partiet dermed prioriterer annerledes for å få gjennomslag for sin skattepolitikk.

– Forslag som er til behandling, ligger inne i vårt alternative statsbudsjett, sier han.

Her foreslår Fremskrittspartiet å øke bunnfradraget for formuesskatten til 1 million kroner. Prosentsatsen holdes uendret, men opplegget innebærer at rundt 100.000 færre må betale formuesskatt til neste år.

– Det handler om å forenkle systemet samtidig som vi gradvis fjerner det, sier Solvik-Olsen til NTB.

Skattekutt-budsjett

Frp har kutt i inntektsskatten som hovedprioritet i budsjettet for neste år.

– Her øker vi minstefradraget til 101.300 kroner, som betyr 5.600 kroner i skattelette for folk som betaler inntektsskatt. Dette gjelder uavhengig av om man tjener 250.000 eller 2,5 millioner kroner, sier Solvik-Olsen.

I partiets alternative budsjett som kommer neste uke, vil samlede kutt i inntekts- og formuesskatt ligge et sted mellom 50 og 100 milliarder kroner over fire år, men kan ende opp mot 100 milliarder kroner, selv om kuttene ikke blir like store hvert år i fireårsperioden, forklarer partiets skattepolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde overfor Dagsavisen.

Medaljens bakside er at folk må regne med mindre lønnsøkninger, legger han til.

Stridsspørsmål

Formuesskatten er et brennhett tema i norsk politikk, noe den har vært i lang tid. Skatten er omstridt, også innad i regjeringen, men SV og Arbeiderpartiet holder knallhardt på modellen.

Søndag slo SV-leder Audun Lysbakken fast overfor NTB at en fjerning av formuesskatten vil slå ut skjevt - så vel sosialt som geografisk. 26 prosent av formuesskatten stammer fra skattytere i Oslo, 15 prosent kommer fra Akershus, mens Rogaland og Hordaland står for snaut 10 prosent hver.

– Høyre og Fremskrittspartiet mener det er god distriktspolitikk å fjerne formuesskatten. Regnestykket vårt avslører at så ikke er tilfelle. Et slikt grep vil tvert imot føre til ytterligere sentralisering, sa Lysbakken.

Gunnar Gundersen i Høyre erkjenner at formuesskattens geografiske utslag er en utfordring, men mener SV-lederen stirrer seg blind på statistikken.

– Det overrasker ikke at formuesskatten er skjevt fordelt. Men for Høyre er det viktigst å utvikle og opprettholde et mangfoldig, privat eierskap rundt om i landet. SVs målsetting om å ta de siste rike er et bidrag til det motsatte, sier han.

Ifølge Gundersen vil en fjerning av formuesskatten ha klare dynamiske effekter, ikke minst i form av flere arbeidsplasser.

– Skal vi ha private arbeidsplasser i dette landet, må det stå privat kapital bak. Da må vi godta at noen kommer i formuesposisjon, sier han. (ANB-NTB)