Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Dette bekreftes også av en undersøkelse utført av Åsmund Arup Seip ved Fafo.

Han spår at det går mot større lønnsforskjeller i kommunene. Ifølge et intervju med Teknisk Ukeblad omfattes stadig flere kommunalt ansatte av bestemmelsen i Hovedtariffavtalen av 2004 om at det kan forhandles lokalt om lønn utenom de sentrale forhandlingene.

I gjennomsnitt er det 25 personer i hver av landets vel 430 kommuner som utgjør en slags kommunal lønnsadel. Med andre ord er det ikke lenger rådmenn og rådmennenes nærmeste medarbeidere som nyter godt av muligheten til lokal lønnsdannelse, men langt flere.

Åsmund Arup Seip i Fafo mener at dersom en får en større lønnsvekst for denne gruppa med lokal lønnsdannelse enn for grupper med sentrale forhandlinger, kan det skape større lønnsforskjeller og uro blant organisasjonene i kommunesektoren.

En fornærmelse

LO Kommune brøt forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund (KS) tirsdag denne uka.

Forhandlingsleder Jan Davidsen mente at tilbudet fra arbeidsgiverne var for dårlig og at et prosentvis tillegg er usolidarisk og gir en feil sosial profil.

KS tilbød en ramme på 5,6 prosent, tilsvarende det som ble oppnådd i LO-NHO-oppgjøret. KS tilbød 2,4 prosent i generelt tillegg og to prosent i lokale tillegg. Jan Davidsen karakteriserte tilbudet som en fornærmelse

– Fagforbundet har aldri krevd en bestemt prosentandel til lokale forhandlinger i motsetning til hovedsammenslutningene YS-K og Unio, hovedorganisasjonene for universitets- og høyskoleutdannede. Akademikerne la ikke fram krav overfor KS fordi organisasjonen forhandler lokalt for sine medlemmer, opplyser Tone Zander, informasjonsleder i Fagforbundet.

Mer solidarisk

– Selv om heller ikke YS-K og Unio la fram krav om at det skal avsettes en prosentvis andel til lokale forhandlinger, fremmet KS krav om 2 prosent. KS har aldri tidligere fremmet et så høyt krav på dette punktet. Fagforbundet mener at lokal pott favoriserer de som allerede er høyt lønte. De store grupper arbeidstakere i kommunal sektor blir oftest avspist i de lokale forhandlingene da slike ”potter” ikke rekker til det store antall ansatte innenfor bestemte områder. Fagforbundet mener at sentralt oppgjør sikrer den sosiale profil på en langt bedre måte, sier Tone Zander.

Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Dette bekreftes også av en undersøkelse utført av Åsmund Arup Seip ved Fafo.

Han spår at det går mot større lønnsforskjeller i kommunene. Ifølge et intervju med Teknisk Ukeblad omfattes stadig flere kommunalt ansatte av bestemmelsen i Hovedtariffavtalen av 2004 om at det kan forhandles lokalt om lønn utenom de sentrale forhandlingene.

I gjennomsnitt er det 25 personer i hver av landets vel 430 kommuner som utgjør en slags kommunal lønnsadel. Med andre ord er det ikke lenger rådmenn og rådmennenes nærmeste medarbeidere som nyter godt av muligheten til lokal lønnsdannelse, men langt flere.

Åsmund Arup Seip i Fafo mener at dersom en får en større lønnsvekst for denne gruppa med lokal lønnsdannelse enn for grupper med sentrale forhandlinger, kan det skape større lønnsforskjeller og uro blant organisasjonene i kommunesektoren.

En fornærmelse

LO Kommune brøt forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund (KS) tirsdag denne uka.

Forhandlingsleder Jan Davidsen mente at tilbudet fra arbeidsgiverne var for dårlig og at et prosentvis tillegg er usolidarisk og gir en feil sosial profil.

KS tilbød en ramme på 5,6 prosent, tilsvarende det som ble oppnådd i LO-NHO-oppgjøret. KS tilbød 2,4 prosent i generelt tillegg og to prosent i lokale tillegg. Jan Davidsen karakteriserte tilbudet som en fornærmelse

– Fagforbundet har aldri krevd en bestemt prosentandel til lokale forhandlinger i motsetning til hovedsammenslutningene YS-K og Unio, hovedorganisasjonene for universitets- og høyskoleutdannede. Akademikerne la ikke fram krav overfor KS fordi organisasjonen forhandler lokalt for sine medlemmer, opplyser Tone Zander, informasjonsleder i Fagforbundet.

Mer solidarisk

– Selv om heller ikke YS-K og Unio la fram krav om at det skal avsettes en prosentvis andel til lokale forhandlinger, fremmet KS krav om 2 prosent. KS har aldri tidligere fremmet et så høyt krav på dette punktet. Fagforbundet mener at lokal pott favoriserer de som allerede er høyt lønte. De store grupper arbeidstakere i kommunal sektor blir oftest avspist i de lokale forhandlingene da slike ”potter” ikke rekker til det store antall ansatte innenfor bestemte områder. Fagforbundet mener at sentralt oppgjør sikrer den sosiale profil på en langt bedre måte, sier Tone Zander.