Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

FrP forsterker dermed sin motvilje mot pensjonsforliket mellom regjeringspartiene og de øvrige partiene på Stortinget med unntak av FrP. Begrunnelsen for partiets standpunkt er at forliket innebærer en betydelig innstramming i pensjonsnivået. Dette er samme argumentasjon som motstanderne av forslaget til ny tariffavtale brukte i årets lønnsoppgjør for privat sektor. Disse tok ikke hensyn til at avtalen skal måles opp mot pensjonsforliket og ikke dagens pensjonsordning.

Også Sponheim Også andre politiske partier går imot AFP. Lars Sponheim gikk tidlig ut med beskjed om at Venstre vil gå til valg på et krav om at AFP skal gjelde alle, også uorganiserte. Sponheims håp om å få de andre partiene med på kravet, er nå besvart av FrP, men ikke av det spesielt inviterte Senterpartiet.

Venstres motvilje gjenspeiles også på partiets nettside. Der står en meningsmåling, med spørsmål om det er en riktig prioritering av fellesskapets midler å bruke 100 milliarder på ny AFP-modell – og som særlig er til fordel for organiserte født før 1963? Over 81 prosent eller 501 personer svarte ikke uventet benektende på spørsmålet.

Kutt i pensjonen

Det FrP vil er å kutte i pensjonen til arbeidstakere som velger å jobbe samtidig som de mottar AFP, noe den nye pensjonsordningen åpner for. Dermed avviser FrP kombinasjonen arbeid og pensjon, som kan stimulere til fortsatt innsats i arbeidslivet.

Landsmøtet i FrP vedtok at Avtalefestet Pensjon, som er en pensjonsordning fremført i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, skal omhandle også yrkesaktive som ikke er bundet av en tariffavtale. Slik vedtaket er formet, kan dette bety ikke bare uorganiserte, men også selvstendige næringsdrivende. Partiet mener videre at det ikke skal være mulig å kombinere AFP og arbeid uten avkorting av pensjonen. Hvor mye en kan tjene i inntektsgivende arbeid uten avkorting av pensjonen tok partiet derimot ikke standpunkt til.

Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

FrP forsterker dermed sin motvilje mot pensjonsforliket mellom regjeringspartiene og de øvrige partiene på Stortinget med unntak av FrP. Begrunnelsen for partiets standpunkt er at forliket innebærer en betydelig innstramming i pensjonsnivået. Dette er samme argumentasjon som motstanderne av forslaget til ny tariffavtale brukte i årets lønnsoppgjør for privat sektor. Disse tok ikke hensyn til at avtalen skal måles opp mot pensjonsforliket og ikke dagens pensjonsordning.

Også Sponheim Også andre politiske partier går imot AFP. Lars Sponheim gikk tidlig ut med beskjed om at Venstre vil gå til valg på et krav om at AFP skal gjelde alle, også uorganiserte. Sponheims håp om å få de andre partiene med på kravet, er nå besvart av FrP, men ikke av det spesielt inviterte Senterpartiet.

Venstres motvilje gjenspeiles også på partiets nettside. Der står en meningsmåling, med spørsmål om det er en riktig prioritering av fellesskapets midler å bruke 100 milliarder på ny AFP-modell – og som særlig er til fordel for organiserte født før 1963? Over 81 prosent eller 501 personer svarte ikke uventet benektende på spørsmålet.

Kutt i pensjonen

Det FrP vil er å kutte i pensjonen til arbeidstakere som velger å jobbe samtidig som de mottar AFP, noe den nye pensjonsordningen åpner for. Dermed avviser FrP kombinasjonen arbeid og pensjon, som kan stimulere til fortsatt innsats i arbeidslivet.

Landsmøtet i FrP vedtok at Avtalefestet Pensjon, som er en pensjonsordning fremført i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, skal omhandle også yrkesaktive som ikke er bundet av en tariffavtale. Slik vedtaket er formet, kan dette bety ikke bare uorganiserte, men også selvstendige næringsdrivende. Partiet mener videre at det ikke skal være mulig å kombinere AFP og arbeid uten avkorting av pensjonen. Hvor mye en kan tjene i inntektsgivende arbeid uten avkorting av pensjonen tok partiet derimot ikke standpunkt til.