Slutt på billig strøm
Billig strøm på grunn av fulle vannmagasiner er en saga blott. Norske strømpriser er blant de høyeste i Europa, og de kommer til å øke.
Strømprisene i Oslo har denne våren vært om lag halve prisen av hva den har vært i Trondheim. Grunnen er store snømengder i fjellet og dermed fulle vannmagasiner.
Men at nordmenn har fått glede av snøsmeltingen, er egentlig en feil. Flere overføringskabler mellom Sør-Norge og utlandet har vært ute av drift. Og siden etterspørselen etter strøm har vært altfor liten i forhold til produksjonen, har prisene rast. Men nå er det slutt. Statnett har brukt fem milliarder kroner på den såkalte NorNed-kabelen som skal sørge for at overskuddsstrømmen transporteres fra Sørlandet til Nederland. – Dermed er strømprisnedgangen over, sier Berit Tennbakk, direktør i analyseselskapet Econ Poyry, til NRK.
Ikke for forbrukerne
Det betyr med andre ord at forbrukerne har nytt godt av at kraftselskapene ikke har fått sluset vekk så mye strøm de hadde ønsket. Når de så får orden på teknikken igjen, blir det større konkurranse om kraften, og prisene går opp. Dermed har vi vel fått bevist en gang for alle at det norske kraftmarkedet ikke ble avregulert for forbrukernes skyld. – Da energiloven ble vedtatt i 1991 fikk vi høre mye om hvor bra det skulle bli. Prisene skulle i hvert fall ikke stige. Mer effektivitet i bransjen gjennom nødvendig rasjonalisering skulle føre til både billigere kraft og fortjeneste til eierne. Konkurranse var drivkraften. Rasjonaliseringen ville føre til nedbemanning, men dette skulle skje over tid, og ingen skulle bli sagt opp. Og det ble ikke sagt noe om dårligere vedlikehold og nærmest stopp i utbyggingen av ny kraft, sier EL & ITs nestleder Vidar Hennum, som selv kommer fra kraftbransjen.
Advarte
EL & IT Forbundets forgjenger, NEKF, protesterte mot energiloven da den kom i 1991, men ble ikke hørt. I stedet har forbundet sett at det de advarte mot den gang har blitt realiteter. – De første årene merket den vanlige forbruker liten forskjell. Kraftprisen gikk opp og ned, men det reagerte ingen på. Vi fikk noen skikkelige våtår og kraftprisen holdt seg på et behagelig lavt nivå. I tillegg hadde vi et godt utbygd nett med overkapasitet. Det tålte noen års slitasje og var dimensjonert for økt produksjon og forbruk. Kraftkontraktene gikk ikke ut før om mange år, så det tok noen år før virkningen av energiloven slo ut for industrien. I tillegg begynte kraftselskapene å gå med overskudd og kommunene kunne ta ut solid utbytte. Men at det var penger som tidligere gikk til vedlikehold, beredskap og utbygging av ny kraft, var det ingen som sa noe om, sier nestlederen.
Hvem vinner?
Med den nye energiloven fikk Norge plutselig ett av verdens mest liberale kraftmarkeder. Senere har vi fått tett samarbeid med de andre nordiske landene, blant annet med felles kraftbørs. Men selv om Ola og Kari Nordmann nå kan skifte strømleverandør så ofte de vil, har liberaliseringen ikke fått positive utslag på husstandsøkonomien. Statnett innrømmer nå også at kabelen de har så stor tiltro til vil føre til økte prisene opp igjen. – Vi har hatt noen tekniske problemer som har bidratt til et press nedover på strømprisene. Med ny kapasitet vil vi eksportere kraft i overskuddsperioder, og det vil trolig bidra til økte priser, sier informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statkraft til NRK Sørlandet. Leder for analyseavdelingen i NVE, Tor Arnt Johansen, sier til Forbrukerrapporten at utbyggingen av gasskraft og en sterkere kabelforbindelse mellom Nederland og Norge vil føre til jevnere kraftpriser. Men han mener de fortsatt vil være på et høyere nivå enn det vi har vært vant til.
Hvem tok feil?
Energiloven gikk gjennom i Stortinget, nesten uten motforestillinger. – Vi var krystallklare i vår motstand mot loven, men til ingen nytte. Noen LO-forbund ønsket energiloven velkommen. Endelig kunne industrien forhandle fritt om billig kraft og slapp de dyre kraftkontraktene, ble det sagt. Vi var inne i en privatiserings-, konkurranseutsettings- og høyrebølge som politikerne hadde store vanskeligheter med å stå imot. Sterke krefter hadde interessert seg for kraftmarkedet, og energilovens far ble Eivind Reiten fra Senterpartiet. Han ble jo senere generaldirektør i Hydro, sier Vidar Hennum.
Kommer for å bli
Nestlederen mener energiloven er kommet for å bli. – Det vil være umulig å skru klokka tilbake. Det var ingen angreknapp på det stortingsvedtaket. Loven skal evalueres, og det er nødvendig. Det kan også vedtas forskrifter som vil motvirke de største skadevirkninger, men det tar tid og det er mange motkrefter, sier Hennum, men viser til noen lyspunkter. – Alt er ikke bare svart. Energipolitikken må utvikles hele tiden. Rundskrivet fra NVE om at ikke at bare en begrenset del av arbeid kan settes ut på anbud, er egentlig en seier for leveringssikkerheten. Det er lett å rive ned noe som er bygget opp gjennom årtier, men det er en lang prosess å bygge opp igjen, sier Vidar Hennum.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie