Slutt på billig strøm
Billig strøm på grunn av fulle vannmagasiner er en saga blott. Norske strømpriser er blant de høyeste i Europa, og de kommer til å øke.
Strømprisene i Oslo har denne våren vært om lag halve prisen av hva den har vært i Trondheim. Grunnen er store snømengder i fjellet og dermed fulle vannmagasiner.
Men at nordmenn har fått glede av snøsmeltingen, er egentlig en feil. Flere overføringskabler mellom Sør-Norge og utlandet har vært ute av drift. Og siden etterspørselen etter strøm har vært altfor liten i forhold til produksjonen, har prisene rast. Men nå er det slutt. Statnett har brukt fem milliarder kroner på den såkalte NorNed-kabelen som skal sørge for at overskuddsstrømmen transporteres fra Sørlandet til Nederland. – Dermed er strømprisnedgangen over, sier Berit Tennbakk, direktør i analyseselskapet Econ Poyry, til NRK.
Ikke for forbrukerne
Det betyr med andre ord at forbrukerne har nytt godt av at kraftselskapene ikke har fått sluset vekk så mye strøm de hadde ønsket. Når de så får orden på teknikken igjen, blir det større konkurranse om kraften, og prisene går opp. Dermed har vi vel fått bevist en gang for alle at det norske kraftmarkedet ikke ble avregulert for forbrukernes skyld. – Da energiloven ble vedtatt i 1991 fikk vi høre mye om hvor bra det skulle bli. Prisene skulle i hvert fall ikke stige. Mer effektivitet i bransjen gjennom nødvendig rasjonalisering skulle føre til både billigere kraft og fortjeneste til eierne. Konkurranse var drivkraften. Rasjonaliseringen ville føre til nedbemanning, men dette skulle skje over tid, og ingen skulle bli sagt opp. Og det ble ikke sagt noe om dårligere vedlikehold og nærmest stopp i utbyggingen av ny kraft, sier EL & ITs nestleder Vidar Hennum, som selv kommer fra kraftbransjen.
Advarte
EL & IT Forbundets forgjenger, NEKF, protesterte mot energiloven da den kom i 1991, men ble ikke hørt. I stedet har forbundet sett at det de advarte mot den gang har blitt realiteter. – De første årene merket den vanlige forbruker liten forskjell. Kraftprisen gikk opp og ned, men det reagerte ingen på. Vi fikk noen skikkelige våtår og kraftprisen holdt seg på et behagelig lavt nivå. I tillegg hadde vi et godt utbygd nett med overkapasitet. Det tålte noen års slitasje og var dimensjonert for økt produksjon og forbruk. Kraftkontraktene gikk ikke ut før om mange år, så det tok noen år før virkningen av energiloven slo ut for industrien. I tillegg begynte kraftselskapene å gå med overskudd og kommunene kunne ta ut solid utbytte. Men at det var penger som tidligere gikk til vedlikehold, beredskap og utbygging av ny kraft, var det ingen som sa noe om, sier nestlederen.
Hvem vinner?
Med den nye energiloven fikk Norge plutselig ett av verdens mest liberale kraftmarkeder. Senere har vi fått tett samarbeid med de andre nordiske landene, blant annet med felles kraftbørs. Men selv om Ola og Kari Nordmann nå kan skifte strømleverandør så ofte de vil, har liberaliseringen ikke fått positive utslag på husstandsøkonomien. Statnett innrømmer nå også at kabelen de har så stor tiltro til vil føre til økte prisene opp igjen. – Vi har hatt noen tekniske problemer som har bidratt til et press nedover på strømprisene. Med ny kapasitet vil vi eksportere kraft i overskuddsperioder, og det vil trolig bidra til økte priser, sier informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statkraft til NRK Sørlandet. Leder for analyseavdelingen i NVE, Tor Arnt Johansen, sier til Forbrukerrapporten at utbyggingen av gasskraft og en sterkere kabelforbindelse mellom Nederland og Norge vil føre til jevnere kraftpriser. Men han mener de fortsatt vil være på et høyere nivå enn det vi har vært vant til.
Hvem tok feil?
Energiloven gikk gjennom i Stortinget, nesten uten motforestillinger. – Vi var krystallklare i vår motstand mot loven, men til ingen nytte. Noen LO-forbund ønsket energiloven velkommen. Endelig kunne industrien forhandle fritt om billig kraft og slapp de dyre kraftkontraktene, ble det sagt. Vi var inne i en privatiserings-, konkurranseutsettings- og høyrebølge som politikerne hadde store vanskeligheter med å stå imot. Sterke krefter hadde interessert seg for kraftmarkedet, og energilovens far ble Eivind Reiten fra Senterpartiet. Han ble jo senere generaldirektør i Hydro, sier Vidar Hennum.
Kommer for å bli
Nestlederen mener energiloven er kommet for å bli. – Det vil være umulig å skru klokka tilbake. Det var ingen angreknapp på det stortingsvedtaket. Loven skal evalueres, og det er nødvendig. Det kan også vedtas forskrifter som vil motvirke de største skadevirkninger, men det tar tid og det er mange motkrefter, sier Hennum, men viser til noen lyspunkter. – Alt er ikke bare svart. Energipolitikken må utvikles hele tiden. Rundskrivet fra NVE om at ikke at bare en begrenset del av arbeid kan settes ut på anbud, er egentlig en seier for leveringssikkerheten. Det er lett å rive ned noe som er bygget opp gjennom årtier, men det er en lang prosess å bygge opp igjen, sier Vidar Hennum.
