Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Samtidig kan NAV-sjefen to år etter reformen vise til både gode erfaringer og resultater på en rekke områder, selv om utfordringene står i kø fram til utgangen av neste år. Om kritikken fra misfornøyde brukere, som er kommet fram i mediene, sa han at etaten ikke var fornøyd med slike tilbakemeldinger. Dette gjelder ikke alene uheldige episoder i kontakt mellom bruker og saksbehandler, men også dårlig tilgjengeligheten via telefon.

10 millioner telefonsamtaler

– NAV-ansatte mottok 10 millioner telefonhenvendelser i fjor, behandler 22 millioner dokumenter årlig og skal forholde seg til personlig oppmøte gjennom flere millioner besøk årlig, understreket Tor Saglie og tilføyde:

– De som trenger oss mest, roper nødvendigvis ikke høyest, men det er nettopp denne gruppa som er minst fornøyd. Pressen gir oppslag til personer som klager over at de ikke får tilbake 20 kroner fra Nav, men forteller ikke at regelverket sier at det ikke skal tilbakebetales beløp på under 50 kroner.

Ikke alle sliter

Erling Mathisen, leder av Norsk Tjenestemannslag, den største faglige organisasjonen med 6 000 medlemmer i etaten, fortalte under erfaringskonferansen halvveis i reformarbeidet at kritikken oppleves dels som rettferdig, dels urettferdig.

– Ubehøvlet opptreden fra saksbehandlers side skal uansett påtales, fastslo han.

– Nav sliter, men ikke alle ansatte gjør det. Mange arbeider med de samme oppgavene som før reformen. Man skal derfor være forsiktig med å svartmale rent generelt. Etableringen av mellom et og tre nye Nav-kontorer i uka, medfører også en koordinering av forskjellige kulturer og arbeidsmetoder. Det tar tid å få alt på plass samtidig som ordinær saksbehandling skal finne sted. Etter vår oppfatning har reformarbeidet gått bedre enn fryktet.

Likt arbeid, ulik lønn

– Vil etableringen av Nav-kontorer også føre til endring i det faglige organisasjonsmønstret ved at det etableres en faglig organisasjon for LO-organiserte og et felles lønnssystem for statlige og kommunal ansatte?

– Overhode ikke. Det vil fortsatt være forskjellige lønnssystemer, men en harmonisering har funnet sted. Vi har en utfordring fordi arbeidstakere med stort sett identiske arbeidsoppgaver har ulik lønn. Og det skaper forbauselse at det er forskjeller mellom stat og kommune når det gjelder eksempelvis betalt spisepause eller ikke, sier Erling Mathisen.