Forkastet lange arbeidsuker

EUs ministerråd vedtok i sommer en revisjon av EUs arbeidstidsdirektiv, som i gitte tilfeller åpner for stor fleksibilitet når det gjelder antall tillatte arbeidstimer i løpet av en uke.

Som en såkalt «opt-out» fra den generelle regelen, og hvis arbeidstakeren ønsker det, ville ministrene fortsatt tillate arbeidsuker på inntil 65 timer.

Men under avstemningen om saken i EU-parlamentet onsdag møtte direktivet motbør. Parlamentet vil ikke ha noen unntaksregler fra de 48 timene, slik blant annet britisk myndigheter har hatt siden det gjeldende direktivet ble innført i 1993. Til sammen 15 av de 27 EU-landene har i dag slike unntak, skriver NTB.

Den britiske regjeringen er skuffet over motstanden i EU-parlamentet som den mener tar bort arbeidstakernes mulighet til å arbeide og tjene mer hvis de ønsker det.

Det samme gjør europeiske arbeidsgivere.

Den europeiske fagbevegelsen, som samlet 15.000 demonstranter utenfor EU-parlamentet i Strasbourg onsdag i protest mot forslaget, mener uthuling av 48-timersregelen, uansett om den er frivillig, vil legge et press på arbeidstakerne om å godta lange arbeidsuker.

EU-parlamentet går inn for overgangsordninger for de landene som i dag har unntak fra reglene. Parlamentet vil ellers ikke tillate at hvilende vakter innen helsevesenet ikke skal kunne regnes som arbeidstid, slik medlemslandene har mulighet til i dag.

Det er nå opp til Ministerrådet å avgjøre hva det vil gjøre med innvendingene fra EU-parlamentet. Trolig vil Storbritannia blokkere enhver enighet i saken, som vil havne på det innkommende tsjekkiske EU-formannskapets bord. I sluttfasen vil EU-kommisjonen tre inn som «megler» i saken.

– Ingen endringer kan bli gjort i det eksisterende arbeidstidsdirektivet hvis ikke det er en avtale mellom EU-parlamentet og Ministerrådet, fastslår EUs arbeidskommissær Vladimír Spidla, skriver NTB.