Anette Hobæk Ravnsborg, Nettverk

anette@lo-media.no

Hans O. Felix tror regjeringens krisepakke blir tatt godt imot blant medlemmene i EL & IT. Han mener pakken viser regjeringens vilje til å satse og at mange av tiltakene er gode og målrettet. – Særlig bra synes jeg det er at det kommer 6.000 nye tiltaksplasser. Vi må dessverre regne med at noen av våre medlemmer vil merke krisen, og da vil disse plassene komme godt med, sier han.

Godt permitteringsnytt

Som varslet endrer regjeringen også permitteringsreglene. Arbeidsgiverperioden reduseres fra ti til fem dager. Samtidig øker maksimalperioden det er mulig å være permittert fra 30 til 42 uker. – Begge deler er gode nyheter, sier han. Bygg – og anlegg er den delen av norsk arbeidsliv som nå har høyest ledighet, med 4,8 prosent. Foreløpig er det ikke så mange av de store elektrikerfirmaene som har merket nedgangen, men forbundet frykter at det vil skje utover høsten. Da kan permitteringer også bli hverdagen her. – Regjeringen klarer ikke å kjøpe seg helt ut av krisen. Men 6,4 milliarder kroner mer til kommunene må jo monne. Nå gjelder det at kommunene setter i gang sine prosjekter, sier Hans Felix.

Smart grep

Forbundslederen i EL & IT er godt fornøyd med at regjeringen ikke lot seg presse av NHOs krav om skattelette. At man derimot har satt i tiltak mot de bedriftene som sliter mest, synes han er bra. I krisepakken legger regjeringen opp til såkalt konjunkturavhengig skattelette, der særlig små og mellomstore bedrifter får mulighet til å tilbakeføre underskudd mot underskudd de to foregående år. – Dette er et direkte grep mot bedrifter som har slitt en stund, og det synes jeg var et smart grep, sier Felix.

Tja til miljøtiltak

Derimot er forbundslederen ikke så begeistret for regjeringens såkalte grønne profil. Enova får 1,2 milliarder mer å rutte med, men Felix vil gjerne vite litt mer om hva pengene skal brukes til. – Hvordan skal disse pengene omsettes i ren energi, og hvordan kan vi som forbund være med å påvirke bruken, spør han. 962 millioner mer til regjeringens såkalte månelandingsprosjekt på Mongstad skaper ikke den helt store entusiasmen. – Det er greit nok, og regjeringen må jo fullføre prosjektet sitt. Men man kan vel spørre seg om dette er i ferd med å bli et månetryningsprosjekt i stedet, sier Felix. Derfor synes han også 75 millioner til havvindmølleforskning er i tynneste laget. – Hvor langt kan man komme med det? Her kan vi skape ny industri og vi har en gylden mulighet til å bli ledende på dette området. Da er det kanskje litt puslete å ikke satse mer, sier forbundslederen i EL & IT.