Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

– For tre år siden ble den store kommunereformen i Danmark gjennomført og den førte til en vekst i sykefraværet, sier forsker Thomas Lund. Siden august har han arbeidet ved forskningsinstituttet Iris i Stavanger, før det har han forsket på sykefravær i Danmark på oppdrag av arbeids- og sosialdepartementet.

Den danske kommunereformen kan sammenlignes med den norsk Nav-reformen.

– Det ble ikke flere syke, de ble bare syke i lengre tid, sier Lund. Når saksbehandlingstiden gikk opp, gikk sykefraværet opp. Men nå har de kommet seg nedover i bunkene igjen så nå har sykefraværet gått ned.

– Finnes det noe dokumentasjon på dette?

– Nei, forskningen er ikke ferdig ennå, men de store konklusjonene er klare og jeg har vært med på forskningsprosjektet, sier Lund.

<table bgcolor =#FFFFFF width="300" align="right"> <tr> <td> <img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02921/Sykefrav_r_grafikk_2921260a.jpg" </td> </tr> <tr> <td> <a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02921/Sykefrav_r_grafikk_2921261a.jpg">Klikk for å se større diagram></a> </td> </tr> <tr> <td> <a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02921/Sykefrav_r_05-09_t_2921263a.xls">Last ned tallene bak grafikken></a> </td> </tr> </table>

IA-gruppeleder

Også statssekretær Jan-Erik Støstad, som har ledet gruppa som har vurdert grunnlaget for en ny IA-avtale, innrømmer at Nav-reformen kan være en del av forklaringen på det økte sykefraværet.

– Også NAV kunne sikkert ha gjort en bedre jobb med sykefraværet, sier statssekretæren til Lo-Aktuelt.no.

Men han er rask til å føye til at alle parter i arbeidslivet bør være ydmyke når det gjelder at sykefraværet ikke har gått ned til tross for at vi har hatt en avtale om det inkluderende arbeidsliv siden 2001.

– Partene i arbeidslivet er svært interessert i å få bedre service fra arbeidslivssentrene i NAV. Også her er det sikkert en jobb å gjøre, sier Støstad.

I utvalgets innstilling blir det pekt på at alle IA-bedrifter skal sette opp et mål for utviklingen i sykefraværet. Selv om bedriftene får en fast kontakt i NAV, er det langt fra sikkert at bedriftene får den oppfølgingen de behøver.

Avtalen om det inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble lansert i oktober 2001, rett før Stoltenberg I-regjeringa forsvant ut av kontorene. Siden ble den fornyet i 2005 og skal etter planen fornyes igjen nå. De siste kvartalene har antall sykmeldte økt kraftig, og nå ringer varselklokkene.

– Partene er enige om at IA-avtalen er bra. Den har et betydelig potensial, og alle er med på at vi skal drøfte den videre, sier statssekretæren. Men han tror at det i mange IA-bedrifter har vært gjort for dårlig arbeid med å gjøre målsettingene kjent.

– Mange IA-bedrifter har bare vært det i navnet og ikke i gagnet, understreker han.

Prossesen videre

På et møtesist fredag ble arbeidsminister Rigmor Aasrud enig med partene om prosessen videre. Departementet vil blant annet vurdere nærmere og drøfte med partene ulike modeller for arbeidsgivers finansiering av sykelønnsordningen. Dette vil skje innenfor en forutsetning om budsjettnøytralitet.

Også i 2006 la regjeringen, ved daværende arbeidsminister Bjarne Haakon Hanssen, fram et forslag om å øke arbeidsgiverbetalingen slik at Statens inntekter ville øke med 3 til 4 milliarder kroner. Det høstet storm og utviklet seg til en kraftig konfrontasjon med LO.

– Men det er et helt annet klima nå enn i 2006, understreker Støstad.

– Nå er partene med i drøftingene om forslaget, sier Støstad, som også understreker at det nye forslaget skal være budsjettnøytralt slik at Staten ikke får større inntekter.

Det skal nå settes ned en ekspertgruppe som skal vurdere ulike forslag, blant annet et forslag om at NAV utarbeider en standard for sykmelding etter svensk mønster. For eksempel anbefaler den svenske Socialstyrelsen at en med stillesittende arbeid som har blitt operert for blindtarm, ikke behøver noen sykemelding utover egenmeldingen på én uke.

Man vil også utrede om det skal stilles større aktivitetskrav til den sykmeldte. I rapporten blir nærvær understreket. «Oppmerksomheten må knyttes til det praktiske sykefraværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass og også tiltak som fremmer nærvær», heter det i rapporten.