Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Fagbevegelsens humanitære hjelpeorganisasjon, Norsk Folkehjelp (NF), ble etablert gjennom vedtak i LOs representantskap i september 1939. Formålet var å drive helsearbeid og organisere hjelpeaksjoner fra det norsk folk. NF ble en naturlig videreføring av det arbeid flere organisasjoner og aksjoner hadde gjort fram til da – blant annet gjennom Spaniakomitéen, som drev humanitær hjelp under borgerkrigen i Spania 1936-39 – og det nasjonale helseforebyggende arbeidet som Arbeidersaniteten hadde utført.

Framskyndet for Finlandskrigen Offisiell stiftelsesdag skulle være i februar 1940, men da Finlandskrigen brøt ut, ble det første hjelpearbeidet satt i gang allerede 9. desember 1939. Haakon Lie reiste til Finland for å kartlegge hjelpebehovet. Han kunne rapportere om behov for fiskehermetikk, torskelevertran, klippfisk, vinterklær, ulltepper og vindtøy. De første hjelpesendingene ble sendt av gårde bare tre uker etter krigsutbruddet.

14 000 førstehjelpere Da krigen også rammet Norge, hadde NF cirka 14 000 førstehjelpere landet rundt. Hjelpearbeidet for krigsrammede her hjemme besto i å skaffe mat og klær, innsamling av kjøkkenredskaper og opprettelse av folkekjøkkener. Også ferieopphold for mødre og barn som var særlig rammet, sto på lista. NF fikk drive sitt hjelpearbeid i halvannet års tid, før tyskerne la ned organisasjonen.

«Svenskeåra»

Mange kom seg over til Sverige, og der ble det konstituert et styre som tok skulle ta seg av det videre arbeidet. Under «svenskeåra» ble mye av det NF skulle komme til å engasjere seg i i årene framover, skissert og planlagt. Oppgavene skulle bli mange etter hvert. Stockholmskontoret ble avviklet 21. juni 1945, og Rolf Hofmo vendte tilbake til Norge og gjeninntok sin tidligere stilling som generalsekretær.

Gjenoppbygningen Etter krigen satte NF i gang et omfattende gjenoppbyggingsarbeid. Feltet var bredt – fra innsamlingsaksjon for Finnmarks befolkning, til hjelpearbeid for nazismens ofre i Østerrike. I 1950-åra kom husmorferier og feriekolonier for barn. Det første pleiehjemmet for epileptikere åpnet, og NF drev omfattende kampanjer i det allmenne helsearbeidet.

I 1960-åra etablerte NF industribygg og hybelhus for uføre i Oslo, og de første aksjonene mot drukningsulykker kom i gang. Opplysningssentralen mot slike ulykker ble etablert på 1970-tallet. NFs sanitet passerte to tusen medlemmer og ble stadig mer synlig i blant annet påskeberedskapen i fjellet. Jordskjelvrammede i Jugoslavia fikk hjelp til gjenreisning av boliger.

Internasjonalt hjelpearbeid I 1983 ble NF tildelt TV-innsamlingen «Aksjon Menneskeverd». Det ga grunnlag for å styrke hjelpearbeidet internasjonalt, blant annet i det sørlige Afrika og Latin-Amerika. Innsatsen foregikk i 20 land totalt. NFs første asylmottak for flyktninger ble åpnet og ungdomsarbeidet fikk økt prioritet. Gjennom 1990-åra etablerte NF seg som minerydder og er per dato verdens største på dette området, men en enestående kompetanse.

Miljøheimevernet Norsk Folkehjelp er i dag engasjert i Miljøheimevernet, i kampen for å forby klasebomber, i kampen mot rasisme og diskriminering gjennom aksjonen «Gi rasismen rødt kort» og «Menneskebiblioteket». Krisen i Midtøsten har ført til at NF i årevis har engasjert seg i støtten til den palestinske befolkningen. Her hjemme har NF et bredt engasjement for å minske kløften mellom generasjonene og gjenoppbygge det sosiale sikkerhetsnettet i lokalsamfunnet.