Full stopp i rehabilitering
Det er full stopp for arbeidsrettet rehabilitering. Nå ber bransjen om 140 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett.
– Det er nå tilnærmet full stopp i tiltaket arbeidsrettet rehabilitering, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i bransjeforeningen for attføringsbedriftene i NHO til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Arbeidsrettet rehabilitering er ett av de tre tiltakene som inngår i prosjektet «Raskere tilbake» i regi av Nav. I fjor ble det bevilget 360 millioner kroner til prosjektet. I år står det bare 220 millioner på denne posten, og attføringsbedriftene ber derfor om at beløpet kommer opp på fjorårets nivå.
Myndighetene har lagt mye ressurser, tid og prestisje i å opprette tiltaket arbeidsrettet rehabilitering. Tiltaket har vært en av regjeringens storsatsinger mot sykefravær og skjøt for alvor fart i 2009. Ved utgangen av fjoråret var i overkant 800 personer inne på tiltaket.
Enda verre
Ved nyttår ble det bestemt at tiltaket skulle kuttes med 40 prosent.
– Men nå har situasjonen gått fra vondt til verre, sier Leikvoll og viser til at det bare er noen måneder etter de første bekymringsmeldingene.
Han forteller at fylkeskontorene til Nav ikke har kunnet budsjettere med arbeidsrettet rehabilitering siden etaten har fått tildelt en lavere månedspris enn det som er reelt etter anbudsrundene.
– Man stopper derfor et tiltak som bare så vidt har kommet i gang, sier Leikvoll.
Unik kobling
Han mener at arbeidsrettet rehabilitering er unikt i sin kobling mellom attførings- og helsetiltak. Tilbudet gis til både langtidssykemeldte som fortsatt er i et arbeidsforhold, og til personer på ulike trygdeordninger.
Tilbudet har særlig vist seg godt egnet for mange langtidssyke og personer samt personer med lettere psykiske lidelser.
Leikvoll viser til at kjernen i sykefraværsdebatten nettopp dreier seg om at langtidssykemeldte og personer i randsonen av arbeidsmarkedet i dag får tilbud altfor sent. Mange ender dermed opp med en helt unødvendig uføretrygd.
– Tidligere inngripen er en viktig forutsetning for å få folk tilbake til jobb, sier han.
Lang ventetid
– Men i dag får kun én prosent tilbud om yrkesrettet attføring i sykemeldingsperioden, og ventetiden for å få attføring er på 900 dager. Nå blir det altså bråstopp i et av de få tiltakene som ikke bare gir mulighet til å gripe inn tidlig med attføring, men som også fører folk direkte tilbake i jobb, sier han.
– En kraftig økning av midlene til arbeidsrettet rehabilitering og andre Nav-tiltak må prioriteres i revidert nasjonalbudsjett, sier Leikvoll.
Han peker på at leverandørene har investert kraftig for å få på beina er faglig og godt tilbud.
Dette er en fortvilet situasjon. Men enda verre er at det rammer brukerne. Det er meningsløst å kraftig begrense tilbudet om hjelp til å komme tilbake i arbeidslivet, sier Leikvoll. (ANB)
