Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Ledelsen for Bravida og Fellesforbundets hovedverneombud er enige om at IA-avtalen ikke har hatt så god effekt for å få ned sykefraværet at det er noe poeng i å fortsette med ordningen.

– Når vi så at det beviselig ikke har effekt, var det forholdsvis enkelt å velge det bort, sier administrerende direktør Eirik Frantzen til Dagens Næringsliv.

– Vi ønsket å gjøre noe med sykefraværet, men har ikke greid å hente ut noen gevinst av avtalen, sier hovedverneombud Øystein Stokken til samme avis.

IA-avtalen ble innført for ti år siden, med mål om å redusere sykefraværet med 20 prosent. Så langt har fraværet gått ned med 7 prosent.

Mer byråkrati

Bravida er et stor skandinavisk selskap med rundt 2000 ansatte i Norge, innen installasjon og service på elektro, rør og ventilasjon. For to år siden slo Bravida seg sammen med Siemens Installasjon, som ikke var IA-bedrift. Man så da at sykefraværet i den delen av det sammenslåtte selskapet som hadde hatt IA var noe høyere enn den delen som ikke hadde hatt det.

En viktig bestanddel i IA-avtalen er større muligheter til egenmeldt sykefravær, noe Bravida mener fører til økte kostnader til administrasjon fordi det blir mer å holde orden på.

– Vi satt med egne tall og egne erfaringer. Vi så at IA krevde økt administrasjon. Det kunne være verdt det hvis det hadde effekt, men det gir ikke ønsket effekt. Da var valget ganske enkelt, sier administrerende direktør Eirik Frantzen ifølge DN.

Lokale IA-avtaler

Fellesforbundets hovedverneombud i Bravida sier at en av grunnene til at det ikke lenger er noe stort poeng med IA-avtale er at det nå er innført ordninger som pålegger alle bedrifter mer oppfølging av syke arbeidstakere – enten de er med i IA eller ikke.

Han håper imidlertid at lokale avdelinger av Bravida kan inngå IA-avtaler, for å nå målet om redusert sykefravær.

Karensdag

Bravida har også sammenliknet sykefraværet i den norske og svenske delen av virksomheten, og sett at det er lavere i Sverige.

Administrerende direktør Frantzen mener årsaken til dette er at svenskene har en karensdag, slik at de ikke får betalt første dag de er hjemme fra jobben på grunn av sykdom.