Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Fanemarkeringen mot vikarbyrådirektivet utenfor Stortinget tirsdag, viste at motstanden fortsatt er stor i fagbevegelsen, selv etter at ledelsen i Arbeiderpartiet har sagt at det ikke blir aktuelt å snu.

Oppmøtet kunne ikke sammenlignes med oppslutningen om den politiske streiken 18. januar, men antall faner og folk var nesten på høyde med fanemarkeringen 5. desember, samme dag som Arbeiderpartiet vedtok å si ja til direktivet.

Voksende motstand

I de to og en halv månedene som er gått siden da, har motstanden mot direktivet vokst kraftig på grunnplanet. LOs sekretariat ba regjeringen om å legge ned veto 30. januar og LO er ikke alene blant arbeidstakerorganisasjonene. Rundt 1,3 millioner nordmenn er tilsluttet organisasjoner som i løpet av noen uker har vendt tommelen ned for direktivet. I tillegg kommer regjeringspartiene SV og Senterpartiet og en rekke lokale Arbeiderpartilag.

Ap-oppfordring

Alle appellantene tirsdag var medlemmer av Arbeiderpartiet og de oppfordret sterkt ledelsen i partiet om å snu i denne saken og i stedet gå inn for veto mot direktivet.

– Vi ønsker ikke flere løsarbeidere og useriøse bemanningsbyråer, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes, som var første appellant ut på Løvebakken. Hun vil ha innsynsrett, solidaransvar og kollektiv søksmålsrett og advarte mot at det nettopp er dette høyresiden er imot.

– Det er bare et sterkt og samlet LO som kan ta kampen opp mot sosial dumping, konstaterer Sunnes.

På kort varsel

Leder i EL & IT Forbundet, Hans O. Felix, har holdt appeller ved hver eneste samling mot vikarbyrådirektivet og gjorde det igjen tirsdag, på kort varsel. Han åpnet med å sitere Martin Kolbergs tale på Arbeiderpartiets landsmøte i 2005 og ba igjen partiet om å lytte til fagbevegelsen, hvis målet var å gjøre et godt valg i 2013.

– Vi er fornøyd med tiltakspakka regjeringa har kommet med, denne er et stykke på vei mot et mer seriøst arbeidsmarked, men det er fremdeles et stykke å gå før vi er i mål. Blant annet må Lov om Allmenngjøring endres slik at det blir slutt på arbeidsgivernes mulighet for sabotering, sier Felix, som mener det er mulig å innføre likebehandlingsprinsippet i norsk lovverk uten å innføre vikarbyrådirektivet.

– Vårt største ankepunkt mot direktivet, i tillegg til at vi ikke ønsker å legge forholdene til rette for vikarbransjen, er at det hersker for stor usikkerhet om direktivet i forhold til dagens arbeidsmiljølov og tariffavtaler, forklarer forbundslederen.

Engasjement

2. nestleder i Handel og Kontor, Bjørn Mietinen har fortsatt tro på at det er mulig å vinne denne saken, selv om Ap-ledelsen virker urokkelig.

– Vi har klart å få et stort engasjement. Nå gleder jeg meg over at dette engasjementet også har nådd lokallagene i Arbeiderpartiet, sier Mietinen, som mener det er mange motkrefter, også innen eget parti, som har skremmende oppfatninger.

– En av de groveste påstandene er at vi skal være imot dem som jobber i vikarbransjen. Vi vil at arbeidstakerne skal trygghet. Vi har fått SV og Sp på vår side, nå må også Ap forstå hvilken side de skal stå på, mener Mietinen.

Flere Ap-stemmer

Audhild Solsvik, LO i Bergen og Bergen Arbeiderparti, hevder at vikarbyrådirektivet vil endre norsk arbeidsliv radikalt og gi et todelt arbeidsliv, Synnøve Bergan fra LO i Trondheim og Trondheim Arbeiderparti forventer at de folkevalgte lytter til vikarbyråmotstanderne, mens Hilde Firman Fjellså, sentralstyremedlem i AUF og forslagsstiller da Stavanger Ap sa nei til vikarbyrådirektivet, mener at det nå er på tide at Ap-ledelsen tar sine venner på alvor.

– Det er ingen skam å snu, avslutter Hilde Firman Fjellså.