Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Da jeg kom hjem fra Spania i 1937, tok jeg flytimer hos Widerøe på Bogstadvannet. Da våren kom og isen smeltet, var det slutt på flyturene, åpnet han til stor latter i den fullsatte Samfunnssalen i Oslo Arbeidersamfunn. Slik viser han at han er oppdatert på sin samtid.

Deretter redegjorde han i detalj for forskjellene mellom de to flytypene og ga samtidig en oversikt over det enstemmige vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøtet i 1949 om tilslutning til NATO, det nordiske samarbeidet, forsøket på nordiske forsvarssamarbeid og forsvarspolitisk samarbeid i lys av arbeidet til nordisten Erik Brofoss for økt industrielt samarbeid med svenskene.

– Kjøp av svenske jagerfly åpner for industrielt samarbeid til kanskje 50 milliarder kroner. det er her snakk om investeringer for å reise ny industri, som var nettopp Erik Brofoss sin kongstanke i de første etterkrigsåra.

Vi vet ikke når oljen tar slutt. Vi vet bare at den tar slutt, og da trenger Norge ny industri, understreket Haakon Lie.

Om hjemfallsretten sa Haakon Lie kort:

Den norske vannkraften skal være norsk, den er den norske stats eiendom. Nå snakker vi ikke om et 20 eller 30 års perspektiv, men om to-tre tusen år. Om den generasjoner er vann den nye oljen. Den er allerede gull i noen områder.

– Også dere journalister har begrenset kunnskap, fastslo Haakon Lie og siktet til et avisoppslag om at han som ihuga NATO-tilhengeren hadde skiftet fokus fra det atlantiske til det nordiske forsvarssamarbeidet. Det hadde han langt fra.

Slik ble fødselsdagsfeiringen også en time historieundervisning i regi av en person, som drev sin første valgkamp i 1919, møtte på sitt første landsmøte i Arbeiderpartiet i 1923 og var valgt sekretær i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969.

Det har faktisk gått 40 år siden Haakon Lie sluttet på partikontoret, og det er 20 år siden muren falt. Selv ble han født i 1905, den gangen Norge frigjorde seg fra Sverige Christian Michelsen var statsminister. Hans oldebarn er 25 år.

Haakon Lie ble ikke arbeidsledig da han forlot partikontoret. Etter 1973 var han skogbruker i egen skog i Hedmark og skrev sju bøker i løpet av 17 år. Den siste kom i 1993. Nå har Hilde Harbo, journalist i Aftenposten, og Hans Olav Lahlum ført i pennen ”Slik jeg ser det nå”. Hans Olav Lahlum har skrevet den kritikerroste biografien om Oscar Torp og skriver nå på biografien om Haakon Lie, som kommer neste år, antakelig den 22. september da hovedpersonen fyller 104 år.

Om samarbeidet med Lie skriver forfatterne: Han (Haakon Lie) lar seg ikke avbryte, men avbryter gjerne intervjuerne dersom han ikke synes spørsmålene er interessante eller riktig vinklet. Han svarer ikke på spørsmål han ikke ønsker å svare på. Haakon Lie lar seg fortsatt ikke styre”.

Boka er på mange måter en videreføring av den omfattende dokumentasjonen som Haakon Lie selv kom med i sine bøker, men mer konsentrert om synspunkter etter fylte 100 år.

Der retter Haakon Lie blikket vel så mye mot morgendagen som gårsdagens hendelser, enten det gjelder kjøp av jagerfly, hvordan hjelpe narkomane, tiggere og prostituerte, gjenopprette husbanken eller konflikten i Midt-Østen. Som ihuga og nærmest kompromissløs venn av Israel gjennom generasjoner og med sterke personlige bånd til sentrale israelske politikere, påpeker han nå også ”palestinerns plass i enhver løsning av konfliktene i Midt-Østen.

Haakon Lie overrasker fortsatt, og han blir lyttet til. Han har en intellektuell kapasitet som imponerer – i en alder av 103 år.