Kamp om arbeidskraft
Finnmark trenger minst tusen nye sysselsatte hvert år framover og må forberede seg på at Snøhvit-utbyggingen vil føre til mer pendling og sentralisering i fylket.
Utbyggingen av Snøhvit og LNG-produksjonsanlegget på Melkøya, som startet i 2002, kan ha skapt langvarige endringer i arbeidsmarkedet i Finnmark, skriver nettstedet forskning.no.
Norut NIBR Finnmark har beregnet at det er behov for minst tusen nye sysselsatte i fylket hvert år i tiden framover. Spørsmålet er hvor de skal hentes fra. Befolkningsstatistikken viser nemlig at det er små befolkningskull som kan fylle dette tomrommet fram mot år 2010.
Konkurranse offentlig-privat
Forskerne forutser derfor sterk konkurranse mellom privat og offentlig sektor, og mellom kommunene i fylket, for å få tak i arbeidstakere de neste årene.
For Finnmark er dette en ny situasjon. Fylket har tradisjonelt hatt en sikker topplassering på de månedlige statistikkene over arbeidsløse. Selv om arbeidsløsheten har gått ned med 25 prosent det siste året, lå Finnmark fortsatt på topp med 4,0 prosent arbeidsløse da Aetat la fram sine septembertall. På de neste plassene kom Oslo og Nordland med henholdsvis 3,2 og 3,0 prosent registrerte helt arbeidsløse.
Mer pendling
Nye tall fra Norut viser at pendling internt i fylket allerede er blitt utbredt fenomen. Finnmark har tidligere vært preget av mer stasjonær arbeidskraft.
- Man trenger mer pendling internt i fylket for å kunne realisere et så stort prosjekt som Snøhvit og Melkøya, forteller administrerende direktør Sveinung Eikeland ved Norut NIBR Finnmark.
Kysten taper
Men pendlingen har ikke bare positive sider. Den gir nye utfordringer til de lokalsamfunnene der folk pendler fra.
I første rekke gjelder dette kystkommunene som mister mye sysselsetting, når arbeidstakere i sin beste alder forsvinner for å jobbe andre steder i lengre eller kortere perioder.
