Mer lavlønn inn for EU-domstolen

I følge det svenske nettstedet Europaportalen.se, har en tysk underentreprenør utført arbeid på et bygg i Hannover med polsk arbeidskraft. Polakkene jobbet på polske vilkår, med halv lønn i forhold til minimumslønna i de tyske tariffavtalene.

Mot loven

Problemet for hovedentreprenøren har blitt at delstaten Niedersachsen har lovfestet at de som får offentlige oppdrag skal garantere at arbeidet utføres på samme vilkår som tariffavtalene i distriktet. Derfor fikk hovedentreprenøren en bot for avtalebrudd. Deretter gikk saken til retten.

Växholm-parallell

Nå er saken brakt inn for EU-domstolen. Den skal ta stilling til om loven i Niedersachsen strider mot EUs regelverk og prinsippene om fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester. Dagens Arbete ser saken som en parallell til Växholmsaken fordi nasjonale lover i arbeidslivet skal måles mot EUs regelverk

Kjent problemstilling

Svensk arbeidsgiverside er alt ute og hevder at de tyske lovene strider mot retten til fri bevegelse i EU.

– Den frie bevegelsen kan riktig nok innskrenkes hvis viktige allmenninteresser skulle berøres, men å opprettholde høye tyske lønninger kan neppe falle inn under det, sier Kent Brorson, som er arbeidsrettsjef i Svensk Näringsliv, til Europaportalen.

Lavlønnskonkurranse?

Fagbevegelsen er redd for konsekvensene hvis EU-domstolen mener at lovene i Niedersachsen strider mot prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester.

– Den tyske domstolen har allerede antydet at alle regler som fordyrer arbeidskraften kan være et hinder for den frie bevegelsen i EU, sier LO-jurist Dan Holke. Han mener at en slik tolkning vil føre til lavlønnskonkurranse i EU, og dessuten stride mot ILO-konvensjon 94 om offentlige oppdrag.

Det kan ta opptil tre år før EU-domstolen feller dom i saken. Dommen kan bli bindene for hele EU.