«NRK skal ha bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen». Slik lyder regjeringens tilføyelse til NRK-plakaten som regulerer statskanalens virksomhet. Ved denne tilføyelsen mener Giske å imøtekomme dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg som slår fast at forbudet mot politisk reklame krenker ytringsfriheten.

Kulturministeren avfeier all kritikk om at ytringsfriheten blir innskrenket og at tilføyelsen vil undergrave NRKs redaksjonelle frihet. Tvert imot mener Giske at ytringsfriheten blir styrket.

– Det vi nå gjør er å styrke ytringsfriheten i Norge. Domstolen i Strasbourg har kommet til at Pensjonistpartiet i valgkampen i 2003 ikke hadde en god nok ytringsfrihet i Norge, og det er det vi vil forbedre, sier Giske.

Ingen garanti

Det var et reklameinnslag for Pensjonistpartiet i Rogaland som ble sendt på TV Vest i lokalvalget i 2003 som førte til at kanalen ble ilagt et forelegg for brudd på reklameforbudet. Gjennom flere rettsrunder helt til Høyesterett ble forelegget bekreftet, men i desember i fjor satte EMD dommen til side. Men Giske kan ikke garantere at Pensjonistpartiet vil komme til orde i høstens valgkamp, selv med en utvidet NRK-plakat.

– Dette er ingen garanti for å komme til orde. Heller ikke politisk TV-reklame gir en garanti for å komme på lufta. Jeg tolker ikke dommen fra EMD som at det skal gis en garanti, men at det skal legges til rette for at alle skal komme til orde, sier Giske.

Ikke beroliget

Presseorganisasjonene fikk fredag en innføring fra Giske om stortingsmeldingen «NRK-plakaten - dekning av valg». De ble ikke overbeviste.

– Nei, jeg ble ikke beroliget, og vi mener at tilføyelsen er et brudd på redaktørplakaten, sier generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening til NTB.

Han håper at Stortinget i sin behandling vil endre på det. Giske mener derimot at tilføyelsen ikke skiller seg fra andre krav som stilles til NRK som en allmennkringkaster, og at redaktøren fortsatt skal være suveren i valget av hva som skal komme på lufta.

Leder i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen, mener regjeringen må ta Strasbourg-dommen til følge, og deretter lage regler for hvordan politisk reklame kan håndteres. Det er ikke aktuelt for kulturministeren.

– Jeg tror de rammene rundt politisk TV-reklame ville bli like utfordret som det forbudet vi har i dag, for det er enormt sterke pengeinteresser som står bak. Politisk TV-reklame vil derfor svekke ytringsfriheten til mange grupper i Norge, sier Giske. (ANB-NTB)