Unik forskning på gjødselgasser
Det skal brukes 17 millioner kroner på forskning som kan redusere klimagassutslipp fra landbruket.
To prosjekter ved universitetet på Ås skal se på hvordan utslippene av lystgass og metan kan holdes i sjakk. Nitrogengjødsel og kumøkk er årsaken til problemene.
– Dette er banebrytende forskningsprosjekter. Vi er svært stolte av at Norge har et så sterkt og ledende miljø på Ås, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Han er opptatt av at landbruket skal ta sitt ansvar i forhold til Norges internasjonale forpliktelser om utslippskutt. Senere i vår legger regjeringen fram en egen klimamelding for landbruket.
Store utslipp
Utslippene av lystgass fra jordbruket utgjør fire prosent av Norges totale utslipp av klimagasser. Bøndenes bruk av nitrogengjødsel fører til kompliserte prosesser i jorda, som igjen produserer lystgass.
– Men samtidig er jordbruket helt avhengig av nitrogen for å få gode avlinger og produksjon av nok mat. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan vi kan legge om matproduksjonen slik at det blir nok mat og minst mulig forurensning, sier Brekk.
Dette forskningsprosjektet skal samle gode forskningsmiljøer fra flere deler av verden.
Se sammenhenger
Det andre prosjektet skal se på ulike valg som jordbruket står overfor i klimasammenheng.
Her skal det forskes på om beiting på store arealer er bedre enn intensiv foring. Det stilles spørsmål ved hvordan utslippene av metan kan reduseres samtidig som man tar hensyn til CO2-effekten og lystgassutslipp.
– Jeg har stor tro på at forskningen her kommer opp med nyttige verktøy, både for forvaltningen, for bønder og veiledningsapparatet, sier Brekk.
Over tre år
Det dreier seg om treårige forskningsprosjekter ved Universitetet for miljø og biovitenskap. I det ene prosjektet skal universitetet på Ås samarbeide med gjødselprodusenten Yara samt kinesiske og japanske forskningsmiljøer. Norge forskningsråd blar opp 7,9 millioner kroner for å se på problemene med lystgass fra bruk av nitrogengjødsel.
Det andre prosjektet får 9,4 millioner til disposisjon. Her dreier det seg om å redusere utslipp av metangass. Universitetet på Ås skal samarbeide med forskningsmiljøer i Canada og USA. (ANB)
