Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Med utgangspunkt i hovedoppgaven har han skrevet en fagartikkel om samme emne som er sendt til stortingspolitikerne. Olav Levin Johansen mener kriminalomsorgen bør bruke forskningsarbeidet hans mer.

Johansen, som er fengselsførstebetjent ved Åna fengsel, har i lang tid ivret for en høyskoleutdanning for fengselsbetjenter. Han sitter på solide faglige argumenter, men føler at han ikke i tilstrekkelig grad blir hørt.

Høyere status.

– Hvorfor er en høyskole så viktig?

– For å få økt kompetanse. Sammenlignbare yrker som sosionomer, vernepleiere, barnevernpedagoger og sykepleiere fikk høyskoleutdanning for lenge siden. Med en høyskoleutdanning får kriminalomsorgen også intern forskning fra de som virkelig kjenner yrket, sier Johansen.

Han ønsker seg for så vidt også ekstern forskning fordi han mener dette ikke er et spørsmål om enten eller, men et både og. I dag er det for lite norsk forskning, spesielt på doktorgradsnivå når det gjelder fengselsbetjentens betydning i rehabiliteringsarbeidet.

– Jeg har i hvert fall ikke funnet noe forskning om fengselsbetjentrollen på dette nivået, sier han.

Og sjølsagt innser Johansen at en høyskoleutdanningen høyner fengselsbetjentens yrkestatus.

Ingen politisk vilje.

Johansen har fulgt høyskoledebatten i kriminalomsorgen helt siden det ble lagd en NOU i 1984 om fengselsbetjentutdanningen. Det skjer lite på feltet, og han er utålmodig.

– Jeg har en vag anelse om at fengselsbetjentrollen ikke blir prioritert fordi den utsatte gruppa vi jobber med – de kriminelle og straffedømte – ikke har høy nok status. Det fins ikke politisk vilje hos den sittende regjering til å satse på fangebefolkningen. Og den politiske høyresiden har heller ikke prioritert dette området, sier han.

Faglige begrunnelser.

Johansen er mangeårig medlem av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og sågar tidligere landsstyremedlem. Han levner ikke NFF all verden av ære når det gjelder å få fortgang i høyskolesaken.

– Hadde NFF, som den største arbeidstakerorganisasjonen i kriminalomsorgen, fokusert noe sterkere på dette, ville mye vært gjort. Forbundet må i sterkere grad bruke forskning i sin argumentasjon. For sjøl om NFF er tilhenger av høyskoleutdanning for fengselsbetjenter, må argumentene begrunnes mer faglig og i vitenskap.

– Du har ikke sett deg litt blind på at høyskoleutdanning for fengselsbetjenter er nøkkelen til alt godt i kriminalomsorgen?

– Utdanning er ikke alt her i verden, men profesjonalitet handler om kompetanse. Da nytter det ikke for kriminalomsorgen bare å tenke på soningsplasser som skal fylles opp. Profesjonalitet og profesjonelle arbeidsbetingelser for fengselsbetjentene er særdeles viktig.

Utdanningssamfunn.

Om det er flertall blant NFFs medlemmer for en høyskoleutdanning, veit ingen med sikkerhet.

– Hva om NFFs medlemmer ikke ønsker en høyskoleutdanning for fengselbetjenter, Johansen, men er fornøyde med den etatsutdanningen som eksisterer?

– Hvis det er sånn, kan det være fordi høyskoletanken ikke er godt nok kjent. Mener NFFs ledelse at dette er veien å gå, må organisasjonen legge hele sjela si i dette arbeidet. Vi lever i et utdanningssamfunn, og i dag kreves det høy utdannelse og stor kompetanse på alle områder.

– Så du mener at NFFs ledelse eventuelt bør trosse synspunktene til flertallet av sine medlemmer?

– Kanskje burde det vært gjort en undersøkelse på hva medlemmene mener i denne saken. Men jeg har ingen sånne hensyn jeg trenger å ta, jeg tar hensyn til det jeg kommer fram til via forskning. Dermed bli det opp til leserne og dem som vil høre på om det jeg kommer med har noe for seg, sier Olav Levin Johansen som nå er i gang med et doktorgradsarbeid som han har gitt tittelen ”Hvordan kan fengselsbetjentens utvikling av yrkesidentitet og profesjonalitet gi de innsatte nye muligheter for rehabilitering og identitetsutvikling?”

Johansen oppfordrer fengselsansatte til å engasjere seg i utviklingen av sitt eget fagfelt.

– Det er vi som kjenner hverdagen og de utfordringene fengselsvesenet står overfor nå og i framtida, sier han.