Mektige verneombud
Ett av fem norske verneombud har stanset aktiviteten på bedriften, viser ny rapport.
– Verneombudsordningen fungerer bedre enn vi trodde da vi startet undersøkelsen, sier arbeidslivsforsker Hans Torvatn ved Sintef i Trondheim.
Han legger i disse dager siste hånd på en forskningsrapport om verneombudenes stilling. LO og NHO har gått sammen om å finansiere rapporten på bakgrunn av Hovedavtalen. 1.647 verneombud har deltatt på ulikt vis i undersøkelsen, som er omtalt i Sintefs forskningsmagasin Gemini.
Sterkt middel
Myten om verneombudet som en vits, et tulleverv uten innflytelse blir avlivet, ifølge Torvatn.
– Forestillingen om det maktesløse verneombudet er litt ironisk, for de har jo et av de sterkeste maktmidlene i arbeidslivet: stansingsretten, sier han til LO-Aktuelts nettutgave.
– Vi fant at stansingsretten absolutt er i bruk, og ble overrasket. Hos Arbeidstilsynet var det tall som tydet på at den var forferdelig lite i bruk. Omtrent 100 stansinger i året var registrert på 1990-tallet. 2,3 millioner arbeidstakere i landet tatt i betraktning, er det veldig lavt. Men vi fant at 21 prosent av verneombudene hadde brukt stansingsretten, og at 19 prosent hadde vurdert det, sier Torvatn.
Løsningsfremmende
Han sier at blant de 19 prosentene som hadde vurdert stansing, hadde retten til å gjøre det fungert som et ris bak speilet overfor bedriften.
Hele 85 prosent av de verneombudene som faktisk har benyttet stansingsretten har rapportert at det bidro til at problemene ved bedriften ble løst. I 70 prosent av tilfellene førte vurdering av virksomhetsstans til løfter om en løsning.
Varslerproblematikk
Likevel er det et grunnleggende godt forhold mellom daglig leder og verneombud, ifølge Torvatn. Bare 84 prosent av verneombudene var helt uenig i at avgjørelsen om å iverksette stans fikk negative karrieremessige følger. Ti prosent ble utsatt for sanksjoner i ettertid, mens seks prosent var helt eller delvis enige i at karrieren deres ble ødelagt.
– Det er viktig å få gjort noe for denne gruppen, selv om ti prosent er et lavere tall enn vi forventet. Vi snakker her om en varslerproblematikk, og varslere er jo ikke nødvendigvis populære, sier Torvatn. Han ville blitt mer overrasket om det ikke fantes noen vriompeiser av noen ledere som ikke forstår spillereglene i arbeidslivet.
– Noen stansinger er dessuten dyre og pinlige, og da kan det være lett å skyte budbringeren.
Brukes forsiktig
Torvatn mener stansingsretten er spesiell i internasjonal sammenheng, og at det er en veldig god ordning.
– Det er viktig at ikke alt alltid er avhengig av lederens godvilje. Med denne retten har verneombudet faktisk makt. Likevel tyder alt på at verneombudene bruker retten, med nennsom hånd, og de er svært disiplinerte. Derfor er det heller ikke noe bråk om ordningen, sier han.
Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare.
Stansingen og grunnen til den skal omgående meldes til arbeidsgiveren eller dennes representant.
Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses i henhold til bestemmelsen i første ledd.
