– Kynisk og korttenkt

Randi Bergan/Magasinett

Onsdag kveld satt konsernledelsen i hemmelig møte, og i går ble det kjent at Norske Skog skal kutte produksjonen med 70.000 tonn avispapir i andre halvår i år og 200.000 tonn i 2008. Mesteparten av reduksjonen skal skje i Norge på Follum og Skogn.

Totalt uventet

Samme dag som det hemmelige konsernmøtet avkreftet klubblederen overfor magasinett.org at det var nye oppsigelser på gang. Så kom nyhetsbomben.

– At konsernet vil få inn kontanter ved å gå til et så drastisk skritt, var totalt uventet. Dette er en helt ny og ukjent situasjon for oss på Skogn. Vi har hatt korte avbrudd på et par uker før, men aldri noe i nærheten av dette, fastslår klubblederen.

Kortsiktig

Klubblederen mener at konsernet her tenker kun på kortsiktig gevinst. Langtidsvirkningene er desto mer alvorlige, frykter han. Det er slett ikke sikkert de permitterte står klare til å begynne på Skogn igjen. Kanskje de har fått seg jobb andre steder.

– Vi fester heller ikke noen lit til dette regnestykket, sier Bakkan. For fagforeningen og de ansatte på Skogn er det helt uforståelig at Skogn, som er den mest innbringende fabrikken, skal ta over halvparten av innsparingen. Den er kalkulert til 100 millioner kroner totalt.

– En del av sparepakka er å selge strømmen i stedet for å bruke den i avisproduksjonen. Å gjøre strømmen til handelsvare på denne måten, syns vi også er ganske kynisk og korttenkt, tilføyer han.

Angrep på rettigheter

Fagforeningslederen er fortørnet over at konsernet bruker permitteringsreglene i Norge som argument for å lokalisere hele produksjonsstoppen til Norge. Her skal arbeidsgiverne dekke lønn de første 10 dagene av permitteringsperioden, deretter overtar staten. I Frankrike og Nederland, der de andre aktuelle fabrikkene ligger, må arbeidsgiverne betale.

Bakkan ser dette som et alvorlig angrep på de ansattes sosiale rettigheter.

Regne på nytt

På Skogn er konsernets plan å stoppe PM 2 i et halvt år. Det er usikkert hvor mange som vil måtte bli permittert, men klubblederen anslår tallet løselig til 50-70 personer.

Fagforeningen vil uansett arbeide for å redusere omfanget av permitteringen mest mulig. Det er ikke snakk om oppsigelser. Permitteringstida skal i stedet brukes til rengjøring, vedlikehold og opplæring.

– Nå har vi en jobb å gjøre. Konsernets regnestykke må gås etter i sømmene. Vi håper å få konsernet til å se på regnestykket sitt en gang til og endre denne galskapen, sier Kjetil Bakkan.

Sårbar posisjon

Hans-Christian Gabrielsen, Fellesforbundets 2. nestleder, misliker sterkt det forslaget som nå er lagt fram fra Norske Skog. Svært kortsiktig, etter hans syn.

– Det er en kjensgjerning at det er overkapasitet i bransjen i hele Europa. Og nå opplever Norske Skog resultatet av at man har valgt å ensrette forretningsområdet, ved å satse ensidig på avis- og magasinpapir.

I Fellesforbundet har vi lengre tid vært bekymret for dette, fordi man på den måten gjør seg veldig sårbar, sier Hans-Christian Gabrielsen.

Han etterlyser nå en strategi for videre utvikling av konsernet. Det må ha flere bein å stå på enn det Norske Skog har i dag.

Uthuler permitteringsregler

Gabrielsen misliker også sterkt at Norske Skog utnytter de gunstige permitteringsreglene som er kjempet fram av fagbevegelsen.

– På denne måten undergraves oppslutningen og forståelsen for å ha en slik ordning. Norske Skog og norsk industri for øvrig vil også i framtida ha bruk for permitteringsregler. Nå sager de av den greina de sjøl sitter på, mener han.

Dessuten ødelegger Norske Skog for det arbeidet som gjøres for å skaffe landet et nytt industrikraftregime, etter Gabrielsens mening. Når konsernet nå har kalkulert med å selge strøm til en høyere spotpris, er han redde dette kan ødelegge mulighetene for at det arbeidet skal lykkes.

Skaper usikkerhet

Det utkastet som er lagt fram fra administrasjonen, skal diskuteres i fabrikkene, før et endelig vedtak i styret.

Å stanse en maskin på Follum og en på Skogn vil ramme innpå 80 personer begge steder. Men det vil også skape usikkerhet hos dem som blir værende. Dette er trolig en effekt som konsernledelsen har kalkulert med, tenker Gabrielsen.