Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Allerede 15 år gammel ble Levanger-gutten fagorganisert, av egen fri vilje. Han jobbet på et lager i sommerferien og der var det, ifølge hans eget utsagn, «en så utstrakt praksis av dritt» at han meldte seg inn i HK. I dag er Patrick Austvik blitt 21 år og er tilsluttet Norsk Jernbaneforbund. Han har fagbrev som banemontør og jobber sitt tredje år i Jernbaneverket. Basen er Bodø, der han har fire kolleger på driftssiden og tre på kontoret.

– Jeg har alltid vært opptatt av kollektive verdier og å stå samlet. I arbeidslivet er det press fra alle kanter. Man skal aldri undervurdere bedriftseiernes vilje til alltid å utnytte de ansatte. Hadde det ikke vært for fagbevegelsen og de kollektive lønns- og arbeidstidsavtalene, så hadde vi ikke hatt det så pass greit. Lønnsforhandlingene hadde vært individuelle og den som tilbød seg å gjøre jobben billigst, hadde blitt ansatt, understreker han.

I fjor høst ble Austvik valgt til leder for LOs ungdomsutvalg i Nordland. Han føler seg omringet av gode folk og er blitt mottatt med åpne armer i fagbevegelsen. Medlemskapet i AUF er opprettholdt, men han mener det er en fordel ikke å være så partipolitisk profilert i vervet. For tiden er det mest arbeidslivsspørsmål og jernbanesaken som opptar ham. Det å engasjere seg for jernbanens fremtid i Norge har samtidig et miljøperspektiv. Og miljøsaken tror han vil være på tapetet i mange år framover.

– Hadde politikerne stått på litt hardere i tiårene bakover, ville tilstanden i dag for jernbanen vært en helt annen, mener han. Så sent som 2005 – i Bondevikregjeringens tid – var alle i Jernbaneverket sagt opp. Det var sist gang jernbanefolkene var ute i streik og Norge fikk kjenne på hva som skjer når jernbanen står. De markedsliberale kreftene ligger fortsatt og presser på, viser han til.

– Mange nordmenn mener Frp bør få prøve seg i regjering. Men det er ikke lurt å stemme på et parti med en politikk som man ikke vet konsekvensene av. De fleste vil ha lavere skatter og avgifter, men det betyr mindre velferd. Og det hjelper ikke på klimaet at vi får billigere bensin, slår han fast.

Pensjonskampen i offentlig sektor er en viktig sak i disse dager. Der bør de sentrale tallene fortsatt være 30, 65 og 66, ifølge Patrick Austvik. 30 står for antall opptjeningsår, 65 for pensjonsalder og 66 for pensjonsprosenten av tidligere bruttolønn. Dessuten er det viktig at fagbevegelsen greier å styrke sin posisjon i disse nedgangstider, slik at vi ikke får et samfunn med sterkere deling mellom de som er organiserte og de som står uten en fagorganisasjon. Hvis folk opplever krøll i jobben, er det ingen som står sterkere enn de som har LOs advokater i ryggen og det vet også arbeidsgiverne, ifølge Austvik. Selv trekker han sitt strå til stakken gjennom vervet i ungdomsutvalget. I fjor sommer avdekket sommerpatruljen en god del snusk i mer grisgrendte strøk patruljen sjelden har besøkt. Austvik er aktiv til å rekruttere elev- og studentmedlemmer. Det er blitt så mange at det sukkes på enkelte forbundskontor, fordi man ikke er så glad i elevmedlemskap.

– Jeg håper det lar seg gjøre å kombinere jobb og engasjement i fagbevegelsen også om ti års tid. Det er morsomt å være engasjert, men enda morsommere å tenne gnisten hos folk, slår han fast.

Å styrke rettighetene til folk er viktigere enn å kreve store lønnspåslag i disse tider. LO må for eksempel følge opp at vedtaket i regjeringen om å likestille skift og turnus faktisk blir iverksatt – et stortingsvedtak uten LOs oppfølging er ikke noe godt vedtak. Austvik som er en ung mann med sine meningers mot, ser med gru fram mot den dagen ingen vil jobbe i eldreomsorgen, fordi lønna er for lav. Lik lønn for arbeid av lik verdi, må bli normen. I vervejobben blant elever og studenter har han støtt på problemer, da forbundene har ulike pris for medlemskap. Hans løsning er et forbundsløst LO, i hvert fall for studenter. Det fagligpolitiske samarbeidet mener han er både nyttig og litt skummelt. Samarbeidet er bra så lenge LO sier fra når det trengs, men han synes det er tegn til at det blir for tett mellom LO og Arbeiderpartiet noen ganger, for eksempel i tjenestedirektivsaken. Til tross for et klart fl ertall blant LO-medlemmene, bøyet ledelsen seg for partiets vilje, ifølge Austvik.

LO-Aktuelt nr. 8/2009