Mer kraft i tariffoppgjørene
Fellesforbundet forsvarer frontfagmodellen. Men de enkelte overenskomstene må få større muligheter til å slåss for sine krav, mente mange representanter.
- Vi må ta reisebransjens utfordringer alvorlig, sa Arild Håvik fra avdeling 25.
- Forbundsvise oppgjør med frontfagmodellen må vi ha. Men der må reisebransjens folk få reell forhandlingsrett. Og forholdene må også legges til rette så vi kan ta en mulig kamp for kravene i reise og offshore-bransjen.
- Vi må også ta et løft for ISO-fagene nå. De er blant taperne både offshore og onshore, og vi er på vei mot en organisatorisk splittelse fordi vi mister medlemmer til SAFE.
Mer styrke
Flere representanter var inne på at folk fra mange overenskomster går i lokale forhandlinger med gode argumenter, men aldri får noe. Man er prisgitt arbeidsgiveren uten kampmidler som dagsing. Og prisgitt kan man også være som frontfag.
Roger Pilskog fra forbundsstyret stilte seg bak tankene til Arve Bakke om den kollektive fornuft og frontfagene.
- Men skal frontfaget overleve, må ikke kravene fra de enkelte overenskomstene drukne i løpet av forhandlingene, sa han.
Arbeidstvistloven må endres
32 år i avisbransjen og mer enn 20 år som tillitsvalgt har vist Gunn Dønnestad Hansen (forbundsstyret) at arbeidsgiverne blir mindre og mindre interessert i reelle forhandlinger.
- Grunnplanet har forberedt seg godt til tariffoppgjørene, men arbeidsgiverne trenerer og trenerer. Det er ingen realitet i forhandlingene før partene sitter på riksmeglingsmannens kontor. Resultatet blir til slutt et tilbud som er for godt til å streike mot, og for dårlig til vi er fornøyd, sa Dønnestad Hansen. - Slik kan det ikke fortsette. Derfor må arbeidstvistloven endres, krevde hun.
Trude Tinnlund Johansen fra forbundsstyret og kartonasjebransjen støttet opp om dette forslaget.
- Det er bortkastet å sitte i fire uker og spille kort, får riksmeklingsmannen kommer inn i bildet, sa hun.
Roy Pedersen fra Oslo Bygningsarbeiderforening tok også fatt i tariffoppgjørene, der han mente arbeidsgiverne har blitt mer aggressive og fagbevegelsen mister kontroll. Han mente at NHO burde fått gult kort for sin trenering av forhandlingene.
- Vi trenger forslag som kan vri styrkeforholdet tilbake, og vi ønsker at arbeidstvistloven skal endres slik at riksmeklingsmannen ikke bringes inn før etter en eventuell streik, sa Pedersen.
Moderasjonens bakside
- Eierne våre får nå moderasjonspolitikken midt i trynet. Vår bransje har sakket akterut lønnsmessig, og har problemer med å få tak i kvalifiserte folk. I industriparken på Raufoss må vi nå si ifra oss oppdrag, fordi vi ikke har nok fagarbeidere til produksjonen, sa Michael Hall fra Raufoss Jern og Metallarbeiderforening.
Derfor må det utdannes flere fagfolk. Hall fortalte landsmøtet at opplæringskontoret i industriparken dette året har opprettet 44 læreplasser, men at det bare var 25 søkere.
- For å bøte på problemet må vi starte et sted. Vårt forslag er å begynne å lønne lærlingene etter systemet fra før Reform ’94 trådte i kraft, sa Hall.
