I EU går det mot påbud om slike energieffektive bygg fra 2019.

– EU-parlamentet har vedtatt med overveldende flertall at alle bygg oppført etter 31. desember 2018, må være plusshus. Det viser at norske myndigheter kan være langt mer ambisiøse når det gjelder energieffektivisering i bygg, sier fagrådgiver Knut Helland-Hansen i Bellona.

Et plusshus er et hus som produserer mer energi enn det bruker, for eksempel ved hjelp av solfangere, jordvarme, vindmøller eller solcellepaneler.

– Selv om det er kaldere i Norge enn på kontinentet, så er dette et område hvor EU virkelig ligger langt foran oss, sier Helland-Hansen.

Før vedtaket om plusshus-påbud kan gjennomføres, må det godkjennes av EUs ministerråd og EU-kommisjonen. Får EU-parlamentet viljen sin, blir medlemslandene også møtt med krav om nasjonale etappevise mål for hvor stor andel av allerede eksisterende bygg som skal være plusshus innen 2015 og 2020.

– Se til Danmark

Ifølge Bellona er det stor etterspørsel etter lavenergiboliger i Danmark for tiden. Årsaken er et strengt og forutsigbart regelverk, mener Helland-Hansen.

– Danmark har vedtatt at den tekniske byggeforskriften skal innstrammes med 25 prosent hvert femte år. Her i Norge har vi bare vage formuleringer om at den skal strammes inn med sikte på innskjerping hvert femte år, ingenting om hvor mye. Dermed er ikke situasjonen forutsigbar nok til at norsk byggenæring kan opptre som sine danske kolleger, hevder han.

Knut Helland-Hansen mener innsparingspotensialet er enormt. Han viser til at et bygg har en gjennomsnittlig levetid på 50-100 år, og at bygningsmassen står for hele 40 prosent av det samlede energiforbruket.

– Hvordan dagens hus bygges, vil ha stor betydning for energietterspørselen i framtiden, sier han.

Bellona-fagrådgiveren medgir imidlertid at det er dyrere å bygge et plusshus enn et vanlig bolighus.

– Signalene fra byggenæringen antyder en merkostnad på 5-10 prosent, sier han.

– Gjør mer

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier regjeringen gjør langt mer enn å skjerpe energikravet i byggeforskriften. Hun viser til at flere departementer og underliggende etater samarbeider om Lavenergiprogrammet som byggenæringen har tatt initiativ til.

– Klimaforliket gir klare føringer om å vurdere passivhus som standard for alle nybygg innen 2020. Dette er også et klart signal til byggenæring og utbyggere om at de bør forberede seg på neste steg, sier Kleppa.

Hun legger til at Enova er tildelt 3,5 milliarder i 2009 for å fremme miljøvennlig omlegging av energibruken i Norge, noe som også omfatter bygg.

– Enkelte kommuner har dessuten egne støtteordninger, og i tillegg kommer ordningene gjennom Husbanken, sier kommunalministeren.

Passivhus utnytter varmeenergien fra solen og beboerne i huset, mens plusshus i tillegg har solcellepanel og solfangere. De vil i gjennomsnitt produsere mer energi enn de bruker selv. (ANB-NTB)