Geir Bjørkli, forbundsleder

Det nærmer seg stortingsvalg, og snart raser valgkampen for fullt. Det hadde vært fint om kriminalpolitikk hadde blitt tema i valgkampen, men min erfaring er at saken om innbyggernes trygghet ikke når opp mot eldreomsorg, skole og skatt.

Mitt spørsmål til oss som arbeider i kriminalomsorgen er i dag:

Har vi merket noen forskjell med en rødgrønn regjering på de områdene hvor vi har våre interesser, for eksempel når det gjelder bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen og spørsmål om høgskoleutdanning for kriminalomsorgsansatte? Svaret er nei.

Kriminalomsorgen i 2008 fikk 20 millioner øremerket for å bedre arbeidsmiljøet, og disse pengene kom godt med. Men det ble dessverre med det ene året. Det vi trodde var begynnelsen på en satsing, viste seg å være slutten. Jeg kaller dette for tilløp uten hopp.

Det er ikke færre alenevakter i fengslene i dag enn for fire år siden. Spør en hvilken som helst fengsels- eller verksbetjent. De vil svare at situasjonen er den samme, om ikke verre. Vårt krav om høgskole for fengselsbetjentene ble ikke hørt. Etterutdanningen for fengselsbetjentene står i fare for nok en gang å bli utsatt, og det i en tid hvor krav om kompetanse bare øker. Hvis KSF og regionene tror de kan kompensere for underskuddet på kompetanse ved å tilsette miljøarbeidere i fengselsbetjentstillingene – ja, da trenger vi politikere som er på vår side.

Likevel, det er forskjell på hvordan den nåværende justisministeren snakker om kriminalomsorgen i forhold til den forrige. Min oppfatning er at Storberget gjennom stortingsmelding nr 37 er mer på linje med ansatte i kriminalomsorgen og med vårt fagmiljø enn noen justisministre tidligere. Og aldri har vi hatt en justisminister som har vist sånn interesse for hva kriminalomsorgen driver med, noe som er inspirerende for alle. På pluss-siden teller også at soningskøen er tilnærmet borte, og at byggingen av Halden fengsel skjøt fart med regjeringsskiftet i 2005. Alt dette er selvsagt saker som er viktige for NFF.

Men igjen; den enkelte ansatte i kriminalomsorgen og hans eller hennes arbeidssituasjon er den samme. Og det er et viktig måleparameter for et forbund som har som sin fremste oppgave å ivareta de ansattes arbeidsforhold. Jeg har sagt det før, men det tåler å bli gjentatt her: Vi trenger politikere som er sin rolle som arbeidsgiver bevisst. Tidligere forbundsleder Roar Øvrebø sa i sin kommentar i august 2005: Vi vil ha nye arbeidsgivere! Det fikk vi en måned senere. Jeg spør; hjalp det? Hver og en må gjøre seg opp sin egen oppfatning om dette, men min personlige oppfatning er; jo da, på mange områder har Storberget levert varene. Ikke alle varene, og noen ganger feil varer, men retningen er god, og jeg tror viljen til å levere mer er til stede. Hvis vi får en ny rødgrønn regjering, vil de måtte ta ansvar for å finansiere gjennomføringen av stortingsmeldingen. En blå eller mørkeblå regjering vil nok ikke synes det er det viktigste. Det første FrP vil gjøre i regjering er å avslutte ordningen med EK (straffegjennomføring med elektronisk kontroll) sa FrP fra Stortingets talerstol nettopp. Oppgave nr to vil bli å ”avskaffe ordningen med at ett fengselsår er åtte måneder(!) Det betyr at prøveløslatelsen bortfaller.

Kanskje Storberget ikke er så verst likevel?