Selv om mange betegner forhandlingsløsningen mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene torsdag morgen som et knefall fra statens side, og som en trussel mot hele pensjonsreformen, var ikke Stoltenberg villig til å se saken fra den siden.

– Vi har lyktes langt på vei, men ikke helt. Det som sakte bakes inn nå, er vesentlig bedre enn det som var. Og det som var, var det ikke mulig å videreføre, slo han fast på en pressekonferanse i regjeringskvartalet torsdag ettermiddag.

Ville unngå konflikt

Stoltenberg mener at det forslaget som staten la fram i forhandlingene, etter hans mening var mye bedre enn den løsningen som ble forhandlet fram.

Men siden løsningen innebar en vesentlig forbedring av den nåværende ordningen, og fordi en konflikt kunne ført til et enda verre resultat, valgte staten å godta forhandlingsresultatet.

– Jeg er en sosialdemokrat. Derfor har jeg lært gjennom et langt liv å være en som er opptatt av de mulige løsningene, og finne de mulige kompromissene. Det er det vi har gjort nå, å finne en mulig løsning som er klart bedre enn den vi har i dag, understreker han.

– De som tror at en konflikt hadde ledet til en bedre modell tror jeg tar feil, sa Stoltenberg.

Må jobbe mer

Stoltenberg var også fornøyd med at to av regjeringens hovedelementer i pensjonsreformen fikk gjennomslag i forhandlingene.

– Vi har innført levealdersjustering med denne løsningen. Det er ett av de tre hovedelementene i pensjonsreformen som nå vil bli innført for offentlige tjenestepensjoner. Det betyr at for en gitt alder går pensjonsprosenten ned. Skal man ha samme pensjonsprosent, må man jobbe mer, forklarte han.

Statsministeren var også fornøyd med at løsningen betyr at offentlige pensjoner nå vil reguleres på samme måte som i privat sektor, og at staten sparer rundt 60 milliarder kroner årlig på den løsningen partene har valgt.

Direkte misfornøyd var imidlertid den engasjerte Stoltenberg med at enigheten om utformingen av tjenestepensjon i offentlig sektor vil gi mindre stimulans til å arbeide lengre enn i privat sektor.

– Det er et stort men, sier han.

Innføring av livsalderjustering betyr i praksis at for hvert år den gjennomsnittlige levealderen øker, må man jobbe inn åtte måneder lengre for å få samme og fulle pensjon. Også for deltidsansatte og lavtlønnsansatte gir den valgte løsningen dårligere vilkår. (ANB-NTB)