Det er en professor ved Universitetet i Bergen og en journalist, som har trukket denne konklusjonen etter å ha studert ettermælet til landets statsministere fra Christian Michelsen (1905-1907) til dagens Jens Stoltenberg, I Michelsens tilfelle er det mer snakk om flaks enn funksjonstidens lengde.

I en klasse for seg selv

Med andre ord gjelder det å klamre seg lenge til statsminister-taburetten. Foreløpig ligger Jens Stoltenberg midt på treet, mens Gerhardsen, Michelsen, Gunnar Knudsen (1908-1910 og 1913-1920) og Gro Harlem Brundtland stiller i en klasse for seg selv. Norges regjeringer siden 1814

Ifølge nettstedet forskning.no har professor Gunnar Grendstad og journalist Jon Dagsland Holgersen studert hvilke kriterier ekspertene har lagt til grunn når disse har vurdert statsministrene.

Varighet og ledighet

Det er spesielt to faktorer som nevnes. Den ene er hvor lenge vedkommende satt som statsminister. Både Johan Nygaardsvold (1935-1945) og Einar Gerhardsen hadde lang fartstid, i motsetning til Jan P Syse (1989-90). Gerhardsen satt i årene 1945-1965 bare avbrutt av noen år på 50-tallet og da John Lyng hadde gjesteopptreden som statsminister i 1963.’

Den andre faktoren er om statsministeren styrte under dårlige eller gode konjunkturer, målt i arbeidsledighet. Det styrker også ettermælet hvis vedkommende er rett person til rett tid, som Michelsen i 1905 (unionsoppløsningen), og Christopher Hornsrud, som dannet den første Arbeiderparti-regjeringen i 1928. Undersøkelsen nevner også John Lyng, som dannet den første borgerlige samlingsregjeringen i 1963.

Klamre seg til taburetten

Både Bondevik og Stoltenberg får et ettermæle ”midt på treet” ifølge modellen. Et eventuelt gjenvalg av den rød-grønne regjeringen med Jens Stoltenberg som statsminister og med en bedret økonomi, må til dersom nåværende statsminister skal komme ut som mer enn en middels statsminister i ettertid.